Redigerer Strandkjeks (avsnitt)

== Utbredelse ==
Strandkjeks er i første rekke en [[Arktis]]k plante, med en utbredelse som strekker seg fra [[nord-Norge]] til mer nordlige kysten av [[De britiske øyer]], og fra vest - [[Grønland]] til [[New England]].<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.com/books?id=fvvIxkPjTFkC&pg=PA235|tittel=Plants at the Margin: Ecological Limits and Climate Change|etternavn=R. M. M. Crawford|utgiver=[[Cambridge University Press]]|isbn=9781139469296}}</ref> En [[underart]], ''Ligusticum scothicum subsp. hultenii'', ble beskrevet av [[Merritt Lyndon Fernald]] i 1930.  Den vokser rundt det nordlige Stillehavet fra [[Japan]] til [[Alaska]].<ref name="Hackney">{{Kilde www|url=http://www.habitas.org.uk/priority/species.asp?item=3702|tittel=''Ligusticum scoticum'' – scots lovage|besøksdato=18.10.2013|etternavn=Paul Hackney|forlag=[[National Museums Northern Ireland]]}}</ref> Den sørligste forekomst av strandkjeks er på [[Ballyhalbert]] i [[Nord-Irland]].

På De britiske øyer, finnes strandkjeks på kysten der den gjennomsnittlige årlige  [[temperatur]]en er under 15&nbsp;°C, og det er sannsynlig at denne grensen  gjelder i andre deler av artens utbredelse også. Mot den sørlige enden av området, trives planten dårlig i sørvendte områder. Den vokser i bergsprekker, der det kan være den eneste karplanten, og i samfunn på gressletter i klippelandskap dominert av [[rødsvingel]] og [[strandkjempe]].

Strandkjeks, tåler ikke [[beiting]], og skades av hekkende [[Sjøfugler|sjøfugl]] og andre beitende dyr. Derfor er den sjelden på [[fuglefjell]]. Det er, imidlertid, tåler sjøsprøyt, og veksten har vist seg å fremmes av fortynnet [[sjøvann]]. Bladene er tolerante mot frost, og vokser svært raskt om våren, selv om de visner vinterstid. På De britiske øyer, skjer [[blomst]]ringen fra juni til August, og frøene modnes i oktober eller november, men senere på høyere breddegrader. Blomster pollineres, for det meste av [[tovinger]].