Redigerer Strømlinjeform (avsnitt)

==Menneskeskapte gjenstander==
===Båter og skip===
Før jernbaner og biler dukket opp, var selv de hurtigste hestevognene fra tidlig 1800-tall så langsomme at kjøretøyenes utforming og luftmotstanden spilte liten rolle. Men vannmotstanden er langt større, så alt for flere tusen år siden bygget sjøfarende folk som [[fønikere]] og [[hellenere]] strømlinjeformede skip.

===Jernbanemateriell===
De første forsøk på å strømlinje jernbanemateriell ble antagelig gjort i USA under utviklingen av hurtiggående [[sporvogn]]er som gikk fra by til by ([[mellombytrikk]]er, i USA kalt interurbans). I [[1905]] ble en mengde forsøk gjort av Electric Railway Test Commission på Union Traction Companys skinnegang, hvor en målte luftmotstanden med forskjellige frontpartier ved hastigheter på opptil 110&nbsp;km/t. Enkelte vogner fikk strømlinjeform, men med datidens tunge materiell og moderate hastigheter spilte frontpartiets utforming liten rolle, og interessen ebbet ut.<ref>Middleton, s. 67</ref>.

I slutten av 1920-årene blåste en nytt liv i interessen for å strømlinje jernbanemateriell, delvis inspirert av flyindustrien, som også innførte bruken av lette [[aluminium]]slegeringer. Nå var også hastighetene blitt større. I [[1930]] kom sporvogner som Red Devil fra Cincinnati Car Company og Bullet fra J.G.Brill på banen, med hastigheter på opptil 150&nbsp;km/t; J.G.Brill var de første som brukte [[vindtunnel]]forsøk ved fremstilling av jernbanemateriell. Senere i tiåret kom en mengde strømlinjede lokomotiver og tog; mest kjent er kanskje [[Fliegender Hamburger]] fra [[1933]]. Et senere av mange eksempler er det britiske ''InterCity 125'' designet av [[Kenneth Grange]].<ref>Penny Sparke: ''Design, 1900-talets pionjärer'', Albert Bonniers förlag, 1999, ISBN 91-0-056828-7</ref> I dag har de fleste [[høyhastighetstog]] strømlinjeform.

===Innen design===
I slutten av [[1930]]-årene ble strømlinjeform noe av en [[mote]] innen [[design]] – ikke bare for hurtiggående kjøretøy. Også husholdninginnretninger og gjenstander som [[kjøleskap]], [[radio]]apparater, [[kaffebar]]er og nøtteknekkere fikk et enhetlig og iallfall [[modernisme|moderne]], [[aerodynamikk|aerodynamisk]] utseende med stumpe, avrundede, myke og glinsende former og krumme (ofte også forkrommede) dekordetaljer. Den skulle uttrykke fart, tempo og effektivitet. Et avrundet kjøleskap er dessuten mindre ubehagelig å kollidere med for f.eks. løpende småbarn, og avrundede smågjenstander er gjerne mindre farlige å leke med enn spisse. Avrundede matbokser er lettere å rengjøre enn tilsvarende med skarpe hjørner.

[[Raymond Loewy]] (1893–1986) fra [[USA]] tilhørte eliten innen denne sjangren. Han opererte fra [[1908]] til [[1975]] og utformet ikke bare strømlinjete biler, modellfly og lokomotiver – men også bl.a. kjøleskap, frysebokser, barbermaskiner, flasker, sigarettpakker og jukebokser.

Stilen var populær på hele 1950-tallet, men også senere har strømlinjeformen blitt brukt og videreført i blant annet design av kjøretøy som skal gi minst mulig luftmotstand (eller i det minste gi inntrykk av det).