Redigerer Storofsen (avsnitt)

==Lavtrykket i Østersjøen==
Rekonstruerte [[værkart]], utført av meteorologer i [[Reading (Berkshire)|Reading]], viser at katastrofen ble utløst av et [[lavtrykk]] i [[Østersjøen]], et mindre lavtrykk sør for [[Lofoten]], og et [[høytrykk]] med senter nær [[St. Petersburg]].<ref>Østmoe, s. 52-55</ref> Lavtrykket over Østersjøen dannet seg over Polen 17. juli, for så å utvide seg og forsterkes. Høytrykket i nordøst blokkerte de vanlige vest-øst-gående lavtrykksbanene. Lavtrykket over Østersjøen beveget seg i stedet svært langsomt mot nordvest, mot Sør-Sverige. Samtidig sendte det usedvanlig varm og fuktig luft mot Østlandet, hvor den ble presset oppover mot fjellene og kvittet seg med fuktigheten i form av enorme nedbørmengder. Lavtrykket sør for Lofoten sendte fuktig luft inn mot Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag, med lignende resultater.

Været på Østlandet hadde lenge vært dominert av varmt og fuktig vær, med regn og regnbyger, riktignok med tørrere perioder. I Valdres oppgir imidlertid en kilde at jorda var helt vasstrukken etter vedvarende regn.<ref>Østmoe, s. 36</ref>

Om kvelden [[20. juli]] begynte regnet for alvor. Voldsommere enn før, først i Telemark. [[21. juli|21.]] og [[22. juli]] beretter kildene om et voldsomt regnvær døgnet rundt over [[Østlandet]] og [[Trøndelag]]. Fra Gudbrandsdalen berettes om halvmørke selv midt på dagen, og bulder og brak fra det voldsomme regnet, tordenværet og utallige skred. På den tiden fantes mye [[overtro]], og mange trodde dette var Dommedag.<ref name=":0" />

På Østlandet avtok regnet [[23. juli]], da lavtrykket i Østersjøen ble svekket, og lavtrykket sør for Lofoten drev langsomt sørover og sendte en vestlig luftstrøm inn over Sør-Norge. Med vestlig vind blir Østlandet gjerne liggende i [[regnskygge]]. Det klarnet opp igjen [[24. juli]], og resten av sommeren ble mer normal.