Redigerer Storfyrstedømmet Finland (avsnitt)

=== Sverige mister Finland ===
Områdene som omfatter dagens Finland hadde fra middelalderen vært en integrert del av Sverige, og hørte i [[stormaktstiden]] på 1600-tallet til rikets kjerneområde. Sveriges maktposisjon ble på 1700-tallet svekket, spesielt under [[den store nordiske krig]] da Russland besatte Finland i årene 1714 til 1721. Okkupasjonen endte med [[freden i Nystad]], men Sverige måtte avstå [[Viborg (Finland)|Viborg]] og [[Kexholm]], samt sine baltiske besittelser til Russland. I en senere russisk-svensk krig, den såkalte [[Den russisk-svenske krig (1741–1743)|''Hattarnas ryska krig'']] fra 1741 til 1743, besatte russerne Finland på nytt, og under den påfølgende [[freden i Åbo]] ble den vestligste av [[Kymmene älv]]s munningsgreiner grensa mellom de to land.

Etter at Russland var blitt slått i [[Napoleonskrigene]]s [[Den fjerde koalisjonen|fjerde koalisjonskrig]], inngikk tsar [[Aleksander I av Russland|Aleksander I]] en avtale med Napoleon gjennom [[freden i Tilsit]] 7. juli 1807 der Øst-Europa ble delt i en fransk og en russisk interessesfære. Russland skulle presse England og Sverige til fred mot Napoleon, mot at Frankrike presset [[Det osmanske rike|Tyrkia]] til å inngå fred med Russland, og sikre den fransk-russiske delingen av [[Balkan]]. I dette spillet er det lite trolig at Finland eller Sverige utgjorde noen viktig del av den russiske tsarens strategiske interesser, men da den engelske forbundsfellen Sverige ikke etterkom de fransk-russiske ønskene gikk tsaren til aksjon mot Sverige via Finland.<ref>Jutikkala, side 276-277.</ref> Det var således neppe med langsiktig okkupasjon i tankene at Russland gikk til angrep på Sverige  21. februar 1808 og slik startet [[finskekrigen]].<ref>Jutikkala, side 277.</ref>

Poeten [[Johan Ludvig Runeberg]] trakk siden fram de heltemodige, finske høydepunktene fra felttoget og en motoffensiv i juli, i sine ''Fänrik Ståls sägner'' (Historier om fenrik Stål). Men overlatt til seg selv var {{Formatnum:22000}} finske soldater i lengden sjanseløse mot russernes invasjon, og krigen var over i løpet av et og et halvt år. Napoleon forsøkte å få tsaren til å invadere Sverige, men forgjeves. Men den finske kampgløden fra felttoget, og bøndenes pro-svenske geriljakamp på [[Åland]], i [[Österbotten]] og [[Karelen]], kan ha bidratt til at Russland valgte en forsiktig linje og innvilget finnene betydelig autonomi.<ref>Jutikkala, side 280.</ref> Siden det fortsatt ble ytt militær motstand og på grunn av faren for [[geriljakrig]], forsøkte tsaren å roe ned situasjonen i Finland.<ref>Virrankoski I, s. 404 f.</ref> I et manifest utstedt 17. juni 1808, under finnenes motoffensiv, bekreftet han at Finland var innlemmet i Russland, men lovet å beholde landets gamle lover og stendenes privilegier. Samtidig befalte han Finlands stender å komme sammen til en forhandling om landets framtidige status. Det hører også med at Napoleon ikke tilkjente russerne herredømme over Finland før han møtte tsaren i [[Erfurt]] i november 1808.<ref>Jutikkala, side 286.</ref>