Redigerer Storfugl (avsnitt)

== Utbredelse og habitat ==
Storfugl er utbredt i et bredt belte, fra [[Skandinavia]] (unntatt [[Danmark]]) og østover til det sentrale [[Sibir]] og [[Mongolia]]. Det finnes også spredte populasjoner i [[Skottland]] (utsatt), [[Baskerland]] ([[Spania]]) og i [[Sentral-Europa]] sør til [[Republikken Makedonia|Makedonia]]. En rekke underarter er beskrevet, men det er stor uenighet om validiteten til mange av dem.<ref name="deJuana&al2016"/>

Populasjonene av storfugl varierer fra år til år, blant annet som følge av variasjoner i  smågnager&shy;bestandene, vær og temperaturer m.v. Sammenhengene bak variasjonene er meget komplekse, og forskerne har fremdeles til gode å kunne forklare disse fullstendig.

Den globale populasjonen ble av [[BirdLife International]] i 2004 estimert til omkring {{nowrap|5–10 millioner}} individer.<ref name="BirdLife2012"/> Samtidig som hekkebestanden i Europa ble anslått til cirka {{nowrap|0,76–1 million}} par, noe som skulle tilsi omkring {{nowrap|2,28–3 millioner}} individer.<ref name="BirdLife2012"/> Totalbestanden av storfugl har imidlertid lenge hatt en synkende tendens,<ref name="BirdLife2012"/> så dagens bestand er trolig sterkt redusert i forhold til estimatene fra 2004.

I Norge var bestanden med tiur (altså hanner) på {{nowrap|300 000–400 000}} individer på [[1960-tallet]], men den var redusert (spesielt i nord og sør) med omkring 35 prosent i år 2000. Arten døde ut i [[England]] omkring 1665, og i Skottland i 1785. I Skottland ble den imidlertid reintrodusert {{nowrap|1836–1837}}, og innen 1862 var det mer enn {{nowrap|2 200}} individer der. Fra 2000 og fram til 2013 ble imidlertid bestanden av tiur (altså hanner) redusert til 193 individer.<ref name ="Holling&al2015"/>

Typisk storfuglbiotop er [[gammelskog]] ([[barskog]], spesielt [[furu]]skog av arten ''[[Pinus sylvestris]]'', men også barskog av slektene ''[[Picea]]'' og ''[[Abies]]''), med innslag av [[løvskog]], dekke av [[blåbær]] (''Vaccinium myrtillus'') og åpne sletter, i tillegg til «skjørtegraner» &ndash; altså [[gran]] med store, dekkende grener nederst på stammen. Dette er et habitat som typisk også gir skjul for [[predator]]er som [[rødrev]], [[hønsehauk]] og [[mår]].<ref name="deJuana&al2016"/>

=== Underarter ===
[[Fil:Capercaillie(1).jpg|miniatyr|Trolig {{nowrap|''T. u. karelicus''}} ([[Finland]], en mellomform av [[nominatform]]en {{nowrap|''T. u. urogallus''}}]]
[[File:Обыкновенный глухарь.JPG|thumb|Trolig {{nowrap|''T. u. uralensis''}} (det sørlige [[Ural]]), en mellomform av {{nowrap|''T. u. taczanowskii''}}]]
Underartene følger [[Handbook of the Birds of the World|HBW Alive]],<ref name="deJuana&al2016"/> som imidlertid antyder at flere av dem trolig kun er mellomformer, som av og til reduseres til kun to underarter; {{nowrap|''T. u. urogallus''}} og {{nowrap|''T. u. taczanowskii''}}. Disse to skiller seg klart fra hverandre, idet sistnevnte har hvit underside, stuss og «bukser». De to underartene overlapper imidlertid gjennom en rekke mellomstadier, som typisk mangler klare grenser. Fylogeografiske studier viser at rasene ''cantabricus'' og ''aquitanicus'' er en separat evolusjonær populasjon, som skiller seg fra alle andre underarter. En studie viser imidlertid likheter mellom ''aquitanicus'' og ''crassirostris''. Ellers blir ''rudolfi'' av og til inkludert i ''crassirostris'', ''obsoletus'' i ''kureikensis'', og ''lonnbergi'', ''karelicus'' og ''pleskei'' i norminatformen.<ref name="deJuana&al2016"/>

* ''T. u. urogallus'' &ndash; ([[nominatform]]en) [[Skandinavia]]; reintrodusert i Skottland i perioden 1836–1837
* ''T. u. lonnbergi'' &ndash; [[Kolahalvøya]]
* ''T. u. karelicus'' &ndash; [[Finland]] og [[Karelen]] i [[Russland]]
* ''T. u. cantabricus'' &ndash; [[De kantabriske fjell]] i [[Spania|Nordvest-Spania]]
* ''T. u. aquitanicus'' &ndash; [[Pyreneene]]
* ''T. u. crassirostris'' &ndash; [[Sentral-Europa]] fra [[Tyskland]] og [[Alpene]] og østover til det sørvestre [[Baltikum]], det vestre [[Belarus]] og [[Karpatene]], og sørover til [[Makedonia (region)|Makedonia]] (erstatter ''T. u. major'')
* ''T. u. rudolfi'' &ndash; [[Karpatene]] i [[Ukraina]] og [[Romania]] og [[Rodopifjellene]] i [[Bulgaria]]
* ''T. u. pleskei'' &ndash; [[Belarus]], Nord-Ukraina og det meste av russisk Europa
* ''T. u. obsoletus'' &ndash; fra innsjøen [[Onega (innsjø)|Onega]] gjennom det nordlige Russland og nordlige Sibir til elven [[Lena (elv i Russland)|Lena]]
* ''T. u. kureikensis'' &ndash; det nordre sentrale [[Sibir]]
* ''T. u. volgensis'' &ndash; Sentral-Russland
* ''T. u. uralensis'' &ndash; fra det sørlige [[Ural]] og Sørvest-Sibir, øst til [[Barnaul]]
* ''T. u. taczanowskii'' &ndash; fra sentrale deler av Sibir til [[Altaifjellene]] i det østre [[Kasakhstan]] og det nordvestre [[Mongolia]]

=== Hybridisering ===
Krysning av storfugl og orrhane forekommer av og til i naturen. Det er vanligst med krysning mellom røy og orrhane, og avkom mellom tiur og orrhøne er ikke kjent. Resultatet er et som oftest [[infertilitet|infertilt]] [[hybrid]] avkom som kalles [[rakkelfugl]], men det er registrert avkom mellom rakkelhane og orrhøne.<ref name="SNL2009"/>