Redigerer Stoisisme (avsnitt)

== Filosofisk system ==
[[Fil:Peter Paul Rubens - Dying Seneca.jpg|miniatyr|[[Peter Paul Rubens]]: «Den døende Seneca» ((1612–1613). [[Seneca den yngre]] ble beordret av keiser [[Nero]] til å begå selvmord år 62 e.Kr.]]
<blockquote>
«Filosofi lover ikke å sikre noe eksternt for mennesket, ellers ville det være å innrømme noe som ligger utenfor dets egentlige emne. For som materialet til snekkeren er tømmer, og det for statuer er bronse, slik er livskunstens gjenstand for hver persons eget liv.»<br/>
— Epiktetos: ''Foredrag'' 1.15.2<ref>Epictetus: [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0236%3Atext%3Ddisc%3Abook%3D1%3Achapter%3D15 «What philosophy promises»], ''Discourses'', 1.15</ref><ref>[https://stoicbreviary.blogspot.com/2022/01/epictetus-discourses-1152.html «Epictetus, Discourses 1.15.2»], ''A Stoic Breviary: Classical Wisdom in Daily Practice'' 11. januar 2022</ref>
</blockquote>

Det er mulig å peke på en opprinnelse til stoisismen som strekker lengre tilbake enn de greske filosofer og med innflytelse fra østlige filosofier og religioner. Tankene om å etterstrebe indre fred for å oppnå en tilstand av «intethet» som kunne befri mennesket fra smerte og lidelse. Stoikernes etiske system er basert på troen om universets harmoni. Smerte finnes ettersom mørket eksisterer for å gi form til lyset. Ro oppnås ved å undertrykke irrasjonelle følelser, som anger for hva som har skjedd i fortiden, for å føre fornuften (logos) i harmoni med den kosmiske orden ved å akseptere dens uunngåelighet.<ref name="papineau_138"/>

Det gjennomgående i stoisismen er den indre fred, men den dreide seg ikke bare om se innover i individet, det som i dag ligger i begrepet «stoisk ro»,<ref>Jenssen, Jens Oscar (2020): ''Stoisk ro - livsvisdom for vår tid'', Cappelen Damm, ISBN 9788202655372</ref><ref>[https://psykologisk.no/2020/10/stoisisme-den-beste-oppskriften-pa-et-lykkelig-liv/ «Stoisisme – den beste oppskriften på et lykkelig liv?»], ''Psykologisk.no''</ref> men også å beskue utover hvor sosial nytte anbefales Ved at alle har ulike meninger om sannhet og rett slik at de juridiske lovene var forskjellige fra sted til sted, fra kultur til kultur, måtte de regionale lovene adskilles fra de universelle lovene, naturloven, som ikke var variabel eller relativ. Stoisismen var således i denne forstand en kosmopolitisk filosofi.<ref name="papineau_138"/>

Av alle skoler innen antikkens filosofi gjorde stoisismen det største kravet om å være fullstendig systematisk.<ref>Long & Sedley (1987), s. 160</ref> Etter stoikernes syn er filosofi praksisen med dyd, og dyd, hvis høyeste form er nytte, er generelt sett konstruert fra idealer om [[logikk]], [[Monisme|monistisk]] [[fysikk]] og [[Naturalisme (filosofi)|naturalistisk]] [[etikk]].<ref>[[Flavius Aëtius]]: [https://archive.org/details/stoicorumveterum02arniuoft ''Stoicorum Veterum Fragmenta''], 2.35</ref> Disse tre idealene utgjør dyd som er nødvendig for å «leve et godt begrunnet liv», ettersom de alle er deler av en [[logos]], eller filosofisk diskurs, som omfatter sinnets rasjonelle dialog med seg selv.<ref>Long & Sedley (1987), s. 161</ref> Av dem la stoikerne vekt på etikk som hovedfokus for menneskelig kunnskap, selv om deres logiske teorier var av mer interesse for senere filosofer.

Urkilden til alle tings opphav, som Zenon videreførte fra Heraklitos, og er ofte sitert av Marcus Aurelius, og hvor alt oppstår via forvandling: ild blir til vann, og vann til jord. Alt flyter, «et gapende forbi og en uendelig vorden,» slik keiserfilosofen uttrykte det.<ref>Bang, Rebekka Hammering (1977): «Den stoiske lære», forord i Aurelius, Marcus: ''Til meg selv'', s. 7</ref> Ilden er oppfattes som logos, forstått som [[fornuft]] og som [[Gud]], og som er i ''både'' Gud og menneske.<ref name="skirbekk_137">Skirbekk (1980), s. 137</ref> Men stoikerne snakker også om en særegen ild som med jevne mellomrom utsletter alle ting, en tanke som minner om [[ragnarok]] fra senere [[norrøn mytologi]], og etter denne begynner deretter verden på nytt. Den nye verden gjentar det som har skjedd fram til en ny verdensild oppsluker også denne.<ref name="skirbekk_137"/> Det er sirkulær historieforståelse hvor verden ikke går framover, men rundt. Alle ting gjentar seg, akkurat som [[årstid]]ene.<ref name="skirbekk_137"/>

Stoisismen hadde en klar innflytelse på den kristne etikken. Begrep som «stoisk ro» og «stoiker» er fremdeles en del av språket vårt, kanskje med overtoner av en motstrebende beundring for det som betyr å «tåle motgang uten å klage». Men stoisismen bestod ikke bare av den [[filosofi|moralfilosofi]]en som den nå er assosiert med. Stoikerne beskjeftiget seg også med [[logikk]] og [[vitenskapsteori|kunnskapsteori]], gjennom sine arbeider utviklet stoikerne et omfattende filosofisk verdenssyn.