Redigerer Stiftsgården (avsnitt)

=== Paleet oppføres ===
Stiftsgården ble reist i årene 1774–1778 av geheimerådinne, enkefru [[Cecilie Christine von Schøller]]. Hun var datter av kommanderende general nordenfjells, [[Johan Friedrich Frølich]], og hans hustru Hilleborg von Wettberg, med et imponerende anegalleri i [[Danske adelsslekter|dansk høyadel]].

Hun giftet seg i 1742 med etatsråd og kammerherre Stie Tønsberg Schøller, som tidligere hadde vært gift med en søster av den rike [[Thomas Angell]]. En del av Angell-formuen havnet dermed hos Schøllers. Da Cecilie selv ble enke i 1769, fikk hun en stor arv etter mannen. To år senere døde hennes mor generalinnen og etterlot henne sin store «Generalsgård» i Munkegaten, og enda flere penger. Få år senere kjøpte hun opp flere tilstøtende eiendommer for å få nok areal til sitt ambisiøse byggeprosjekt. Gården fikk i 1777 byens høyeste [[branntakst]], 7&nbsp;500 riksdaler.

Geheimerådinne Schøller fikk ikke mye glede av sitt bypalé. Fra 1779 til 1781 var hun i København for å pleie sine kontakter ved hoffet, og sin endelige reise til [[København]] foretok hun i 1783. Der forteller grunnboken at ''Frue Cecilia Christine von Schøller née de Frølich'' den 28. juni 1784 fikk skjøte på et fornemt byhus, [[Østergade (København)|Østergade]] 54, senere kjent som «Efterslægtens gård». Cecilie døde der i 1786 og ble gravlagt i København. Stiftsgården gikk til enearvingen, kammerjunker [[Stie Tønsberg Schøller von Krogh]].