Redigerer Steve Archibald (avsnitt)

== Hibernian FC ==
Steve Archibald spilte én sesong for [[Hibernian FC]], sesongen 1988/1989. Det ble totalt 18 mål (15 ligamål) for Hibs på 44 kamper. David Duff og Jim Gray hadde tatt over som eiere av [[Hibernian FC]] i 1987. De hadde store planer for Hibs. Derfor ble det å investere i gode spillere viktig. Målmannen [[Andy Goram]] kom til Hibs fra [[Oldham Athletic]] for det som da var klubbrekord med £325 000, men selv Gorams ankomst ble overskygget da Archibald kom fra [[Barcelona]].

Den tidligere skotske landslagsspilleren (fire mål på 26 kamper for [[Skottland]] mellom 1980 og 1986) ville gjerne returnere til [[Storbritannia]], og det kokte ned til et enkelt valg mellom [[Hibernian FC]] og [[Kenny Dalglish]]s [[Liverpool FC]]. Archibald var medlem av Skottlands VM-tropp både i [[1982]] og [[1986]]. Mange øyebryn ble hevet da Archibald noe overraskende valgte [[Easter Road]] framfor [[Anfield]]. Men skotten Archibald hadde kjøpt planene for hva Duff og Gray ønsket å skape i [[Leith]]. Senere har Archibald uttalt at det var et korrekt valg. Han kunne ha valgt det store Liverpool-laget på slutten av 1980-tallet, men foretrakk [[Leith]] framfor [[Merseyside]].

Den tidligere Aberdeen-spissens erfaringer ble svært viktige for Hibs under hans opphold i [[Edinburgh]], og målene hans var en avgjørende faktor for at Hibs igjen kvalifiserte seg for europacupspill, etter 11 års fravær. Minneverdige mål fra Archibald denne sesongen 1988/1989 inkluderer to mål mot [[Celtic]], da Hibernian slo Glasgow-klubben 3-1 på [[Easter Road]]. Archibald scoret også mot [[Celtic]] på [[Hampden Park]] senere samme sesong i semifinalen av den skotske cupen, men kunne ikke forhindre at [[Hibernian]] ble slått ut. Det kanskje mest minneverdige målet scoret Archibald i seieren over [[Heart of Midlothian]] på [[Tynecastle]] i november 1988. Kaptein [[Gordon Rae]] ble utvist fra kampen allerede etter 16 minutters spill, men et virkelig kjempende Hibs-lag sikret at det fortsatt var uavgjort da kampen gikk inn i sluttminuttene. Da [[Hearts]] presset på for å skaffe seg et vinnermål, ble de kontret i senk. [[Paul Kane]] slo en pasning opp i feltet og den ble umiddelbart eksekvert av Archibald, som rolig plasserte ballen i mål bak Hearts-keeperen [[Henry Smith]]. Bildet av Steve Archibald som deretter stod med armene hevet høyt i været foran tusenvis av Hibernian-fans, er et av de mest karakteristiske fra denne fotballæraen.

Kanskje var nøkkelen til Archibalds suksessfulle første sesong på [[Easter Road]] det vellykkede samarbeidet han hadde med dagens Hibernian-trener [[Gareth Evans]]. I en alder av 33 år manglet Steve Archibald sin tidligere hurtighet, men denne svakheten ble kompensert ved det fatum at hans makker i angrepet, den unge engelskmannen Evans, var lynrask.

Til tross for sin lett lutende og noe slentrende opptreden var Archibald velsignet med naturtalentet til å score mål ved jevne mellomrom og han hadde en vidunderlige ballkontroll. Med sin rolige og kontrollerte pasningssikkerhet minnet Archibald stadig [[Easter Road]]-publikummet på hvorfor hans talent hadde brakt ham til de største scenene i europeisk fotball. 15. april 1989 forlot Archibald Hibs-garderoben for godt, etter at han hadde fått vite at han bare skulle sitte på benken i oppgjøret mot [[Motherwell]]. Innkjøpet av ny engelsk spiss til Hibs gjorde at den siste tida i [[Leith]] innebar lite spilletid for Archibald.

Sommeren 1989 fortsatte Archibald sin karriere i spanske [[RCD Espanyol]] (fem mål på 15 kamper), [[St Mirren]] (to mål på 16 ligakamper i 1990/1991-sesongen), [[Clyde]] (én kamp i 1992), [[Fulham]] (to kamper i 1992), [[East Fife]] (sju mål på 49 kamper i 1994-1996) og til slutt én kamp for irske [[Home Farm]] i [[1996]], da han la fotballstøvlene på hylla for godt, for å bli manager for det skotske østkystlaget [[East Fife]].