Redigerer Stener Johannes Stenersen (avsnitt)

== Virksomhet i Norge ==
Etter utdannelsen reiste han hjem til Norge og arbeidet både som kateket ved [[Oslo domkirke|Vår Frelser Kirke]] og som timelærer ved katedralskolen. Stenersen begynte tidlig å studere filosofi.

I [[1813]] ble [[Det Kongelige Frederiks Universitet]] i [[Christiania]] åpnet, og året etter ble Stenersen, 25 år gammel, lektor i [[teologi]] ([[1814]]). Fra [[1818]] var han utnevnt til professor i teologi ved [[Universitetet i Oslo|Universitetet]]. Han hadde stor innflytelse på sine studenter i sitt fag, både med forelesninger i nytestamentlig eksegese, etikk og kirkehistorie. I de første årene etter at Norge fikk eget universitet, utgjorde i praksis Stenersen og [[Svend Borchmann Hersleb]] hele det [[teologiske fakultet]]. Svend Borchmann Hersleb var ca. 20 år eldre enn Stenersen, og han var ansatt ved universitetet året før. I de neste 20 årene var disse to de eneste lærerne ved [[Det teologiske fakultet]]. De fikk dermed stor påvirkning på den nye generasjons prester som ble utdannet i Norge.

I 1821 giftet han seg med sin kusine Abigael Johanne Brede. 

I likhet med Hersleb var Stenersen som nevnt påvirket av [[Grundtvig]] og hans oppgjør med den rasjonalistiske teologien. Stenersen brevvekslet med Grundtvig og besøkte ham i København. Men da Grundtvig i [[1825]] lanserte sin ''«mageløse Opdagelse»'', dvs. at han satte den apostoliske trosbekjennelsen over bibelen, hadde Stenersen på grunn av sitt bibelsentrerte standpunkt vanskelig for å følge ham.

Stenersen hadde ikke god helse, og i 1834 sluttet han å forelese. Han døde kort tid etter, 17. april 1835.