Redigerer Steinvikholm slott (avsnitt)

== Oppførelse ==
[[Fil:Steinvikholmen Stenvikholms slot 1875 Reinhold Ziegler 01.png|thumb|[[Reinhold Ziegler (1839–1918)|Reinhold Zieglers]] tegninger fra 1875.]]

Byggingen av slottet ble tidligst påbegynt sommeren 1524, da erkebiskopen kom hjem fra sin reise til [[Roma]], og i et brev fra biskop [[Hans Rev]] i [[Oslo katolske bispedømme|Oslo]] til erkebiskopen datert til 20. oktober 1525, er byggearbeidet for første gang omtalt: «Item her effther skall aldrig fortrydes, att Steenvigsholm bliffuer fulwell befested oc end met thet snareste, hwo som bygger udj fred han er thes tryggere udj wfred.»<ref name="Wallem 22-23" /> Det primære byggematerialet var [[kleberstein]], som ble fraktet til stedet med båt fra steinbrudd sør for [[Trondhjem]], eksempelvis i [[Orkdal]].

Brev datert til 1527 indikerer at slottet, på det tidspunktet, var stort sett ferdig, og det hersker stor enighet om at slottet var ferdig oppført i 1532, altså etter omtrent syv års bygging, noe som var rekordtid etter datidens målestokk, uten nåtidens redskaper og finansiering.<ref name="Borgen 3" /> Det sies at erkebiskopen brukte alle de syv årenes skatteinntekter til å finansiere byggingen.<ref name="Borgen 3" />

Ingenting i erkebiskopens arkiv eller samtidige dokumenter understøtter antagelsen om at erkebiskopen hyret inn utenlandske fagfolk til byggingen.<ref name="Wallem 11-18" /> En særegen detalj ved det steinhuggerarbeidet som ble utført på Steinvikholm, er at man har funnet [[bumerke]]r fra steinhuggere, hvilket ikke er funnet på noe byggverk etter reformasjonen. Det gjør Steinvikholm slott til det yngste byggverket i Norge med innrissede bumerker.<ref name="Wallem 22-23" /> Nettopp disse bumerkene gir svaret på hvem steinhuggerne var, nemlig norske steinhuggere fra [[laug]]et ved [[Nidarosdomen]].<ref name="Wallem 11-18" /> Den aktede trondhjemsborger og laugsmester Peter Steinhugger, som ledet arbeidet ved Nidarosdomen under erkebiskop [[Erik Walkendorf]], kan ha vært byggmester på Steinvikholm.<ref name="Wallem 11-18" />

=== Motivasjon ===
[[Fil:Erkebispegården, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T324 02 0567.jpg|thumb|Fra Erkebispegården i Trondhjem, et geistlig og verdslig maktsentrum på 1500-tallet. {{Byline|Alf Schrøder/Riksantikvaren}}]]

Olav Engelbrektsson var en kontroversiell mann og endatil i konflikt med kong [[Frederik I av Danmark og Norge]] i flere viktige spørsmål. Stridens kjerne var overherredømmet over [[Danmark]], [[Sverige]] og Norge. Olav Engelbrektssons forgjenger i embetet, Erik Walkendorf, måtte fratre som følge av disse rivningene.<ref name="Nordeide 9-11" /> Den katolske kong [[Christian II av Danmark, Norge og Sverige]], som erkebiskopen lovte troskap til, var blitt tvunget i landflyktighet i 1524. I kraft av embetet som erkebiskop var Olav Engelbrektsson også formann i det norske [[riksrådet]]. Hans iver for norsk selvstendighet ble underbygget gjennom allianser i riksrådet, ofte med dem som kjempet først og fremst for å øke egen makt og eiendom.

Hvorfor erkebiskopen ville bygge et slott med en så sterk befestning, er litt uklart, men det var urolige tider både i [[Norden]] og i kirken, og det kan late til at festningen skulle tjene som et tilfluktssted for erkebiskopen. Som festningsverk var ikke Erkebispegården optimal. I skriftlige kilder gav erkebiskopen aldri noen videre begrunnelse enn beskyttelse, hverken for oppførelsen eller for stedvalget.<ref name="Nordeide 26-29" /> [[Jon Leirfall]] har foreslått at erkebiskopen også kunne ha ønsket en mer storslagen residens.<ref name="Borgen 10" />

Lokaliseringen på Steinvikholm har antageligvis sin rot i flere forhold, men det er nærliggende på peke på mattilførselen fra de omkringliggende kirkegodsene Steinvik, Hammer og [[Fløan]], nærheten til Erkebispegården, samt at holmen er såpass lett å forsvare at slottet rett etter oppførelsen måtte kunne regnes som uinntagelig.<ref name="Borgen 12" /> Før reformasjonen eide kirken og klostrene 86 % av all jord i Stjørdal, kronen og [[adel]]en eide 10 %, mens 4 % var selveiere. Mange har vist til militærstrategiske mangler ved [[Erkebispegården i Trondheim|Erkebispegården i Trondhjem]], men synene på hvorvidt Steinvikholm oppfyller disse kravene, er svært sprikende.<ref name="Nordeide 26-29" /> At erkebiskopen leide inn en flåte, tyder på at tilgangen til en isfri havn var viktig.<ref name="Nordeide 26-29" /> Det er også delte meninger om utsynet over fjorden hadde betydning for stedvalget.<ref name="Nordeide 26-29" /> Ut fra en religiøs overbevisning har [[Bodvar Schjelderup]] endog argumentert for at Steinvikholm måtte være et «utvalgt sted» på linje med [[Novgorod]] og [[Jerusalem]], men ikke i en [[hierofani]]sk forstand.<ref name="Nordeide 26-29" />

=== Mulige forbilder ===
[[Fil:Rigas pils Broce.jpg|thumb|Riga festning er et mulig forbilde for Steinvikholm slott. {{Byline|Johann Christoph Brotze|type=Illustrasjon}}]]

Det har vært påpekt at Olav Engelbrektsson besøkte paven i [[Roma]] og fikk møte militære rådgivere der, og at [[Leonardo da Vinci]] (død 1519) var en av pavens rådgivere i årene 1513–1516.<ref name="Auran 436" /> Man har der senere funnet en tegning som viser samme type festning som på Steinvikholm, altså en nært kvadratisk festning med tårn i to motstående ender, som Leonardo da Vinci tegnet da han bodde i [[Milano]] 1483–1499. Olav Engelbrektsson møtte paven syv år etter at Leonardo da Vinci var hans rådgiver, og erkebiskopen kan således fått sett tegningen.<ref name="Auran 436" /> Denne festningstypen var imidlertid alminnelig i Europa, og den hadde ved oppførelsen av Steinvikholm slott en flere hundre år gammel tradisjon bak seg. Av andre europeiske slott med samme planløsning kan nevnes Terpersie Castle i [[Aberdeenshire]] i [[Skottland]] og Château de Banne i [[Ardèche]] i [[Frankrike]].<ref name="Auran 436" />

En mer nærliggende mulighet er at erkebiskopen, eller andre i hans krets, på en av sine reiser har sett [[Riga festning]], som ble ombygd ti år før Steinvikholm slott, eventuelt andre tilsvarende europeiske anlegg.<ref name="Wallem 11-18" /> I norsk sammenheng er Steinvikholm enestående, men flere slott i [[Skåne]], for eksempel [[Eriksholm (Trolleholm)|Eriksholm slott]], [[Torup slott]] og [[Vidskøvle slott]], deler Steinvikholm slotts karakteristiske trekk.<ref name="Wallem 11-18" /> At mange av slottene i Skåne er oppført etter Steinvikholm, utelukker allikevel ikke muligheten for at de kan ha en felles inspirasjonskilde eller ha påvirket hverandre under planlegging og oppførelse.<ref name="Auran 436" /> [[Fredrik B. Wallem]] har fremhevet Riga festning og ridderslottet i [[Radzyń Chełmiński|Rehden]] i dagens [[Polen]] som sannsynlige inspirasjonskilder.<ref name="Wallem 11-18" /> Wallem bemerket et iøynefallende stort samsvar mellom grunnplanene og romdisposisjonene på Steinvikholm, i Riga og i Rehden.<ref name="Wallem 11-18" />