Redigerer Stefan fra Bysants (avsnitt)

== ''Ethnika'' ==
Selv i form av et sammendrag er ''Ethnika'' av meget stor verdi for informasjon av [[geografi]]sk, [[mytologi]]sk og [[Religion|religiøs]] art om [[antikkens Hellas]]. Bortimot hver eneste artikkel inneholder en referanse til en antikk forfatter som en autoritet for navnet på det geografiske stedet. Fra de bevarte fragmentene er det åpenbart at originalen inneholdt betydelige sitater fra antikke forfattere, foruten også mange interessante enkeltheter, [[topografi]]ske, [[Historie|historiske]], [[mytologi]]ske og andre detaljer. Stefan siterer<ref>Richardson, J. S. (2004): [http://books.google.no/books/about/Hispaniae.html?id=rCXVeXrRrHAC&redir_esc=y ''Hispaniae: Spain and the Development of Roman Imperialism, 218-82 BC''], Cambridge University Press. Sitat: «In four places, the lexicographer Stephanus of Byzantium refers to towns and ... Artemidorus as source, and in three of the four examples cites Polybius.»</ref><ref>Whitehead, David (1994): [http://books.google.no/books?id=RtSV5M3BUwIC&dq=From+Political+Architecture+to+Stephanus+Byzantius&hl=no&source=gbs_navlinks_s ''From Political Architecture to Stephanus Byzantius: Sources for the Ancient Greek Polis''], Franz Steiner Verlag</ref> blant annet [[Artemidoros Daldianus]], [[Polybios]], [[Aelius Herodianus]], [[Herodot]], [[Thukydid]], [[Xenofon]], [[Strabon]] og andre.

De fremste fragmentene som gjenstår av det opprinnelige verket er bevart av keiserforfatteren [[Konstantin VII|Konstantin VII Porphyrogennetos]] i hans ''De administrando imperio'', i kapittel 21 (artikkelen Ίβηρίαι δύο) og ''De thematibus'', ii. 10, en redegjørelse om [[Sicilia]]. Sistnevnte inneholder også et avsnitt fra komediepoeten [[Alexis]] om ''De syv største øyene''. Andre respektable fragmenter fra artikkel Δύμη til slutten av Δ, eksisterer i et manuskript fra ''Le fonds Coislin'', en samling (eller ''fonder'') av greske manuskripter som ble anskaffet av den franske statsmannen [[Pierre Séguier]] på [[1600-tallet]].

Den nær siste fullstendige standardutgaven som har blitt utgitt var ved Augustus Meineke i [[1849]], og ved konvensjon er referanser til teksten benytter Meinekes sidenummerering. Den første moderne utgaven av verket ble utgitt av [[Aldo Manuzio|Aldus Manutius]]' trykkeri i [[Venezia]] i [[1502]]. En ny og fullstendig revidert utgave på [[tysk]] er under forberedelse av Margarethe Billerbeck, og hvor to bind allerede er utgitt.