Redigerer Stavanger domkirkes kapiteler (avsnitt)

== Canterburykapitélene ==
[[Fil:Canteburyormen.jpg|thumb|250px|Detalj fra Stavanger domkirkes kapitél på sørsiden helt i øst. {{byline|Arne Kvitrud, 2009}}]]
Det er allerede tidlig på 1900-tallet påvist at flere av kapitélene har likhetspunkter med kapitéler i [[Canterburykatedralen]]. Det er derfor vanlig vise til denne som det nærmeste forbildet. Det er likevel slik at det også er mulig å vise til andre mulige forbilder i engelske kirker og klostre.

=== Anselms kapitélene ===
De første kapitélene vest for koret er like både i sør og nord. I de to hjørnene som peker ut mot skipet er det et slags dyre- eller slangehode, i en spiral som ender i to øyne. De likner på tilsvarende utsmykking av et kapitél i [[erkebiskop]] Anselms krypt i [[Canterburykatedralen]].<ref>Brøgger, 1915, side 11. Canterburykatedralen ble påbegynt før 1100 og ferdigstilt omkring 1130.</ref><ref>Stige, 1997, side 31 med bilde av både Stavanger domkirkes kapitél og den tilsvarende fra Canterbury.</ref><ref>En finner også nær lik utsmykking i Abbaye aux Dames i Caen - se for eksempel: http://www.flickr.com/photos/mymuk/187612992/.</ref> Canterburykapitélet har likevel mer utsmykking enn dette kapitélet, slik at det bare er denne detaljen som i så fall er kopiert. Kapitélet i sør er i dag delvis dekket av prekestolen.

Kapitélet i Canterbury dateres til 1093-1107.<ref>Stige, 1997, side 28 med referanse til Deborah Kahn: Canterbury Cathedral and its Romanesque Sculpures, London, 1991, side 37.</ref> Den spiralformede utformingen kalles [[volutt]], og var en mote som kom til England fra [[Normandie]] trolig etter invasjonen i 1066. De omtales derfor også som anglo-normanske.<ref name=Hohler112>Hohler, 1964, side 112.</ref> Volutter gikk av mote i England på slutten av 1000-tallet. Siden en antar at domkirken er inspirert av byggverk i England, er de en medvirkende faktor i flere av de tidlige dateringene av starten på byggearbeidene med domkirken.

Over kapitélet er det en dekkplate med streker som danner [[parallellogram]]er – tre stykk i høyden.

Den andre rekken med kapitéler har også likhetstrekk med det samme kapitélet i Canterburykatedralen, men her er de særlig en rekke med blader som er plasser vertikalt rundt kapitélet som er kopiert. De likner barnåler eller fjører, med en glatt hjerteformet øvre avslutning.<ref>Fischer, 1964, side 29 og Stige, 1997, side 32.</ref> Se også utsmykkingen mellom geitebukkene på geitebukkapitélet på bildet nedenfor. Dette kapitelet er også [[Tektonikk (arkitektur)|tektonisk]] likt et kapitél i krypten på katedralen i [[Rochester (Kent)|Rochester]].<ref name=Hohler112 /> Byggingen av katedralen i Rochester startet i 1080, og sto ferdig i 1130. De spiralformede hodene er nær identiske med hoder i [[Elykatedralen]].<ref>Se bildet f.eks på http://www.flickr.com/photos/stiffleaf/5145893756/.</ref>

I den tredje rekken i sør har voluttene blitt til menneskehoder, mens bladene er beholdt. Volutene omformet til hoder er en standard måte i normanniske stil.<ref name="Hohler, 1964, side 113">Hohler, 1964, side 113.</ref> Det finnes også tilsvarende hoder i krypten på [[Lastingham]]<ref>Se for eksempel http://www.flickr.com/photos/bramhall/6198500502/.</ref> i [[Yorkshire]] og flere i Treenighetskirken (la Trinitié) i [[Caen]].<ref name="Hohler, 1964, side 113"/> Men usymmetrien i domkirkens kapitél har ikke sin make disse mulige forbildene.

=== St. Gabriels kapitélet ===
[[Fil:Stavangerkentaur.jpg|thumb|250px|[[Kentaur]] i søylerad fem fra koret på sørsiden.{{byline|Arne Kvitrud, 2010}}]]
I den femte raden på sørsiden er det et kapitél som kan ha hentet sin stilinspirasjon fra St. Gabriels kapell i krypten på Canterburykatedralen, som er fra omkring 1120.{{tr}}

En ser her flere scener med fantasidyr og djevler som er satt sammen tilsynelatende uten noen innbyrdes sammenheng:
* Et menneske med nebb (satan?) som rir baklengs på en [[kentaur]], samtidig som han holder dyret i halen og skjegget.
* Et menneske med to horn som blir spist av en [[drage]].
* To draker symmetrisk med sammenflettede haler.<ref>Se en liknende figur i Canterbury: http://www.flickr.com/photos/medievalart/5043362274/.</ref>
* En djevlemaske.
* En hodeløs fugl (resten er trolig skadet og falt av).
* Et kronet menneskehode over to draker som er flettet inn i hverandre.

Hensikten med motivene kan være å innprente kirkens lære om onde ånder og onde makter, som kan opptre over alt i ulike skikkelser, og som bare den kristne lære kan verne en mot.<ref>Matteusevangeliet 8:16, 10:01, 16:21 med flere.</ref>

=== Bukkehode-kapitélet ===
[[Fil:Bukkehodene.JPG|thumb|250px|Bukkehode-kapitelet i sideskipet i sørveggen. Inngangen skimtes til venstre.{{byline|Arne Kvitrud, 2010}}]]
I det sørlige sideskipet ved søylerekke fem, og på den andre siden av buen i sideskipet fra Livstre-, Syndebukk- eller Ragnarokkapitélet, kommer en til en søyle i ytterveggen. På kapitélet som bærer buen er det et [[geit]]ebukkhode og et [[Tamsau|værhode]], som vender på skrå inn mot sideskipet.

Utsmykkingen mellom de to hodene kjenner en igjen, som tilsvarende det en finner i Canterbury.

Utsmykking med geiter kjenner en også fra [[Nidarosdomen]] - ved inngangen til [[Kvinnenes minnekapell]], i [[Mære kirke]] og [[Bamble kirke]]ruin.<ref name=Harket15 /><ref>Stige, 2006, side 178.</ref>