Redigerer Statfjordfeltet (avsnitt)

== Bakgrunn og historikk ==
Foranledningene til leting og utbyggingen av Statfjord var svært spesielle, bl.a. fordi verdens forsyningssituasjon syntes truet etter den såkalte [[oljekrisen]] høsten 1973 &ndash; januar 1974. Men også fordi det var klart at det var funnet et stort oljefelt på britisk sokkel mot grensen til norsk sokkel. I første omgang var det en frykt for at britene skulle tappe eventuell norsk del av feltet før de norske områdene var utforsket. Senere ble utbyggingen preget av det var et pionerarbeid både for [[Oljeregimet_i_Norge|det norske oljeregimet]] som var i ferd med å etableres og for utbyggeren Mobil.

=== De første år ===
Utlysing og tildeling av blokkene  i 33/9 og 33/12 ble påskyndet etter at oljeselskapene [[Shell]] og [[Exxon_Mobil|Esso]] henvendte seg til norske myndigheter i februar 1972. Budskapet var at de to selskapene hadde funnet en stor petroleumsforekomst på britisk sokkel som de mente strakk seg inn på norsk område. De ønsket derfor [[utvinningstillatelse_(petroleum)|utvinningstillatelse]] i 33/9 og 33/12 for å få en samordnet undersøkelse og utvikling av området.  I august 1973 ble de norske blokkene tildelt som lisens nummer 37 til Mobil 15 % (operatør), [[Statoil]] 50 %, Shell, Esso og [[ConocoPhillips|Conoco]] med 10 % hver. Fire andre selskaper delte de siste 5 %. Den første brønnen i 33/12 gav et funn i mars 1974. Dette var også Mobils første leteboring på norsk sokkel overhodet. Funnet ble senere til Statfjordfeltet. Det britiske feltet, Brentfeltet viste seg å være atskilt fra Statfjord, men Statfjordfeltet strekker seg inn over britisk sektor med ca. 15 % av reservoarene.

=== Utbyggingen ===
Planen for utbygging og produksjon ble først godkjent 16. juni 1976, men design og ingeniørarbeidet på den første [[Oljeplattform|produksjonsplattformen]] var i gang lenge før den tid. 

==== Statfjord A ====
[[Fil:DEX KF 000371.jpg|miniatyr|Statfjord B under bygging i Jåttåvågen i Gandsfjorden ved Stavanger]]
Plattformdekket til Statfjord A ble bygget av Aker Stord AS (nåværende [[Aker Solutions Stord]]). Statfjord A startet regulær produksjon av olje og gass den [[24. november]] [[1979]]. Gassen blir reinjisert i reservoaret i Statfjord-formasjonen. Plattformen har en vekt på 600&nbsp;000 tonn, og den totale høyden er på 270 meter. Boligkvarteret har i normalsituasjon plass til 206 personer. Lagercellene som ligger under havnivået rommer 206&nbsp;000 standard kubikkmeter olje, det vil si  1,3 millioner fat.

Den [[12. desember]] [[2007]] ble [[petroleumstilsynet]] varslet om et [[Oljeutslippet fra Statfjord desember 2007 |oljeutslipp som er beregnet til 3.840 kubikkmeter fra Statfjord A]]. Dette er det nest største utslippet i norsk oljehistorie.

==== Statfjord B ====
Statfjord B ble slept ut til feltet sommeren [[1981]], og den [[5. november]] [[1982]] ble produksjonen startet. Kun 11 måneder senere var investeringene på 10,6 milliarder kroner nedbetalt.

==== Statfjord C ====
Understellet ble påbegynt i 1980 av [[Norwegian Contractors]] og sto ferdig i 1984. Plattformdekket ble bygget av [[Rosenberg Verft]].<ref>{{Kilde www |url=https://www.kulturminne-statfjord.no/Feltet/Statfjord-C/Bygging-utslep-og-oppstart |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2019-12-16 |arkiv-dato=2019-12-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191216102725/https://www.kulturminne-statfjord.no/Feltet/Statfjord-C/Bygging-utslep-og-oppstart |url-status=død }}</ref>
Statfjord C ble tauet ut på feltet i begynnelsen av juni 1984, og i juni 1985 startet produksjonen.<ref>{{Kilde www |url=https://www.kulturminne-statfjord.no/Feltet/Statfjord-C/Daap-og-et-tau-til-besvaer |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2019-12-16 |arkiv-dato=2019-12-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191216102727/https://www.kulturminne-statfjord.no/Feltet/Statfjord-C/Daap-og-et-tau-til-besvaer |url-status=død }}</ref>