Redigerer Statens standardavtaler (avsnitt)

== Bruk av standardavtaler ==
Statens standardavtaler er i utgangspunktet laget for å gi staten en kontraktsmal slik at det blir enklere å anskaffe IT.  Ved bruk av standardavtaler vil kunden legge ved den relevante avtale når en konkurranse utlyses, og tilbudene fra leverandørene vil da bli sammenlignbare (ettersom alle må forholde seg til de samme kontraktsvilkårene). Dette gjør det mulig for kunden å identifisere det beste tilbudet.  Leverandører som tar forbehold mot kontraktsvilkårene risikerer å bli avvist dersom forbeholdet er vesentlig. 

Avtalene inneholder også en del regulering rundt prosjektgjennomføring (avtalenes kapittel 2). Det er viktig å huske at avtalen er et prosjektgjennomføringsverktøy, og må brukes aktivt gjennom hele leveringsperioden. For å få et vellykket IT-prosjekt er det derfor viktig at avtalen ikke legges i skuffen.


I Norge er det tre standardavtale-porteføljer innen IT som dominerer: 
* Statens standardavtaler fra Difi 
* [[PS2000]] fra Dataforeningen
* [[IKT-Norge]]s standardkontrakter


Det er ulikt balanseforhold mellom partene i de ulike avtalene. Difis avtaler, som er utviklet primært for bruk i statlig sektor, omtales gjerne som "kundevennlige" avtaler. Ettersom Difis mandat er å ivareta statlige interesser på en best mulig måte, bærer avtalene preg av dette.  De første SSA-avtalene ble utarbeidet på slutten av 1970-tallet og avtalene er blitt revidert flere ganger siden da. Et nytt revisjonsprosjekt ble igangsatt våren 2014. Etter planen skal det foreligge nye versjoner av avtalene våren 2015. 

Dataforeningens faggruppe for IT-kontrakter forvalter avtaleporteføljen [[PS2000]]. Faggruppen er sammensatt av representanter fra kunder, leverandører og uavhengige rådgivere, og avtaleporteføljen tar sikte på å være et balansert alternativ. Hvorvidt avtalene faktisk er balanserte eller ikke, er omdiskutert i IT/juss-miljøet. Både i Difis og DNDs avtaler vil avtalebalansen påvirkes sterkt av hvordan bilagene utformes. Som oppdragsgiver vil det være en god investering å bruke tid på å utarbeide et godt bilagssett til avtalen.

[[IKT-Norge]] representerer leverandørsiden, og avtalene bærer preg av dette. IKT-Norges avtaler omtales gjerne som "leverandørvennlige avtaler".