Redigerer Statens interneringsleir for kvinner, Hovedøya (avsnitt)

== Leiren på Hovedøya ==
[[Fil:26043 Sven Oftedal.jpg|mini|Sosialminister [[Sven Oftedal]] sørget at leiren ble stengt. Her taler han på Arbeiderungdommens dag samme høst, 6. september 1946{{byline|Ørnelund, Leif / Oslo Museum}}]]
[[Wehrmacht]] hadde en brakkeleier for sine soldater på Hovedøya under okkupasjonen. Da denne ble fraflyttet, ble den tatt i bruk som interneringsleir for kvinner, under navnet ''Statens interneringsleir for kvinner, Hovedøya''.<ref>Pedersen, side 11</ref> Leiren ble opprettet 1. oktober 1945 og ledet av Johan Rolf Gundersen <ref>Sosialdepartementet, Stillingsinstruks</ref>etter at kvinnene hadde vært internert i [[Fangeleir Fiskevollen|en midlertidig leir]] på [[Ljanskollen]] som var blitt opprettet 14. juni 1945 i en tidligere tysk fangeleir<ref name=obljanskollen>[[Oslo byleksikon]]: Ljanskollen, side 339, femte utgave 2010</ref>, med denne egnet seg ikke til vinterbruk.<ref name=pedersen89 /> og hadde bare 250 sengeplasser.<ref name=obljanskollen /> Den ble også raskt fylt opp og etterhvert kun brukt som en «silingsstasjon».<ref>Gjestland og Gundersen, side 12</ref>

I alt ble 1100 såkalte «[[tyskertøs]]er» internert på Hovedøya.<ref>Helle Jørgensen; ''Norske kvinner og tyske soldater.'' Masteroppgave, 2006, Universitetet i Tromsø.</ref> Minst 16 barn, som ikke kunne bli ivaretatt hos andre familiemedlemmer, satt internert sammen med mødrene sine.<ref name=pedersen89 />

Formålet med interneringen var offisielt ikke straff eller varetekt, men ble [[framstilt]] for å beskytte norske menn mot kjønnssykdommer.<ref>Pedersen, side 8-9</ref> Men kun en tredel av de 1&nbsp;100 innsatte var smittet med [[syfilis]] eller [[gonoré]].<ref>Ebba Drolshagen: ''De gikk ikke fri'' (s. 163)</ref> Minst fem av de internerte kvinnene ble tvangsterilisert.<ref>Dagbladet 26. desember 2013.</ref>

Også [[Rikspolitiet|rikspolitisjef]] [[Andreas Aulie]] omtalte leiren som en «fangeleir».<ref>[[Rikspolitiet|Rikspolitisjef]] [[Andreas Aulie]] i artikkelen «Spørsmålet om sikringstiltak overfor tyskerjentene», i ''Rettsoppgjørets kriminalpolitiske og sosiale problemer'', Den norske kriminalistforenings publikasjoner, nr 1, Oslo 1946</ref> [[Provisorisk anordning|Den provisoriske anordningen]] som hjemlet internering uten domstolsbehandling inneholder en skrivefeil i § 6 hvor interneringen omtales som «fengslingen».<ref>Pedersen, side 94</ref>

I tillegg var det en større leir med 450 internerte på Hovelåsen utenfor [[Kongsvinger]].<ref name=pedersen89 /> Andre leire var blant annet på [[Tennebekk]] ved [[Bergen]], [[Selbu]] ved [[Trondheim]], [[Klekken]] ved [[Hønefoss]] og [[Skadberg]] ved [[Stavanger]], som alle avga internerte til Hovedøya da leirene ble lagt ned.<ref name=pedersen89 />

Da sosialminister [[Sven Oftedal]] besøkte leiren våren 1946, besluttet han at leiren umiddelbart skulle stenges, da assosiasjonene til de [[konsentrasjonsleir]]ene han selv hadde sittet i under krigen ble for sterke.<ref>Pedersen, side 90-91.</ref>