Redigerer Stabbursdalen nasjonalpark (avsnitt)

== Flora og fauna ==
Nasjonalparken har verdens nordligste [[furu]]skog og ble først og fremst opprettet for å ta vare på denne skogen, områdets øvrige flora, og mange av Finnmarks karakteristiske landskapsformer: karrige høyfjell ([[Gaissa]]), åpne vidder, trange elvegjel, fjellbjørkeskog og furumoer. 

Furua bredte seg ut over store områder for 7500-5000 år siden, i overgangen mellom eldre og yngre [[steinalder]]. Det kom som et resultat av bl.a. en klimaforandring. Den årlige gjennomsnittstemperaturen økte med 2 – 3˚C. Rundt 450 f.Kr. sank temperaturen til omtrent dagens nivå, og skogen trakk seg igjen tilbake. Etter hvert var den bare å finne i de indre deler av fylket og innerst i [[Altafjorden]] og [[Porsangerfjorden]]. At skogen ble gjenværende i Stabbursdalen, kan nok forklares med dalførets [[topografi]]. [[Porsangerfjorden]] ligger bortimot rett nord – sør, og Stabbursdalen nesten vinkelrett på, skjermet mot den kalde vinden fra havet av fjell i nord. Skogen ligger omkring et våtmarksområde, Lompola, der elva er stilleflytende og danner en serie av krokete sjøer. Dette flommarkspartiet er det rikeste området i hele stabbursdalen. De frodige [[våtmark]]ene i står i sterk kontrast til de ellers karrige fjellområdene rundt. 

Området har et rikt fugleliv, blant annet hekker [[kvinand]] og [[laksand]]. [[Bjørkefink]]en er typisk, likeså [[dvergspurv]] som har sin hovedutbredelse i [[Sibir]]. [[Fiskeørn]] og [[dvergfalk]] er vanlige, og verdens nordligste bestand av [[storfugl]] finnes i parken. [[Elg]], tam[[rein]] og [[jerv]] er vanlige. Stabbursdalen er nordligste leveområde for flere dyre- og fuglearter. 

[[Stabburselva]] er en av de 10 viktigste lakseelvene i [[Finnmark]].