Redigerer Sprengingen av Øst- og Vestbanestasjonen (avsnitt)

== Etterspill ==

På tross av at både det norske statspolitiet og den tyske ''[[Schnellkommando]]'' straks tok over etterforskningen kom de ingen vei med å finne gjerningsmennene. Etterforskerne klarte å analysere sprengstoffet som var blitt brukt, men stod ellers uten tekniske spor. Flere forskjellige personer ble etterhvert mistenkt, men det viste seg at alle enten var anholdt på grunn av misforståelser eller for å ha skrytt på seg å ha vært involvert. Etterforskningen gav ingen konkrete spor etter de virkelige gjerningsmennene.<ref name="Borgersrud" />

Tysk sensur hadde tidligere hindret all offentlig omtale av sabotasjeaksjoner, men de store skadene på to av hovedstadens landemerker gjorde dette umulig etter Øst- og Vestbaneaksjonene. ''[[Aftenposten]]'' hadde dagen etter bombingen et oppslag om «Brander på Øst- og Vestbanestasjonen», der alle vitner ble oppfordret til å kontakte politiet. Både i ''Aftenposten'' og i NS-pressen druknet imidlertid omtalen av bombene i stoff om Quislings utnevnelse til ministerpresident, selv om det i avisene i dagene som fulgte var oppfordringer om å kontakte politiet dersom man visste noe om sabotasjehendelsene.<ref name="Borgersrud" />

Historiker [[Lars Borgersrud]] omtaler sprengingen av Øst- og Vestbanestasjonen som «den første betydningsfulle sabotasjeaksjonen» i det okkuperte [[Norge under andre verdenskrig]]. Aksjonen fikk stor oppmerksomhet både blant nordmenn og tyskere, og Borgersrud kaller den «et tidsskille i tysk politikk», siden man ikke lenger kunne fortie norske motstandsaksjoner. En langt større del av den norske befolkningen kunne nå forstå at det gikk an å gjøre motstand mot NS-regimet og det tyske okkupasjonsstyret.<ref name="Borgersrud" />