Redigerer Splittelsene i Arbeiderpartiet 1918–1923 (avsnitt)

== Partisplittelsen i 1921 ==
I 1919 meldte Arbeiderpartiet seg ut av den [[2. internasjonale]] og inn i [[Komintern]]. Reformistene holdt seg allikevel i partiet. I første halvdel av [[1920]] var det til og med en tilnærming mellom reformistene og den nye retningen.

Bruddet mellom reformistene og venstrefløyen og etableringen av [[Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti]] i 1921 skyldtes dels at Fagopposisjonen fikk flertall i [[LO]] og reformistene kom i mindretall i alle organer og [[Moskvatesene]] som ble vedtatt på Kominterns andre verdenskongress   [[19. juli]] – [[7. august]] 1920. Tesene var Kominterns opptakelsesbetingelser for kommunistiske partier.

Moskvatesenes hovedinnhold var at den proletariske verdensrevolusjon var nært forestående og at [[Vest-Europa]] og [[Amerika]] var på vei inn i en borgerkrigstid. Dessuten at de russiske [[bolsjevikene]]s erfaringer, politikk, strategi og taktikk måtte overføres til den internasjonale arbeiderbevegelse.

I Norge var striden om tesene i Arbeiderpartiet hard og de som støttet tesene var flertallet som bestod av den halv-syndikalistiske fløyen under ledelse av Tranmæl og venstre-fløyen som var organisert i [[Det Socialdemokratiske Ungdomsforbund]]. Motstanderne av tesene var den ''Socialdemokratiske Opposition'' som mente at [[kapitalismen]]s sammenbrudd ikke nødvendigvis var nært forestående, slik at Arbeiderpartiet heller burde gå inn for å reformere det borgerlige samfunnet og at de russiske erfaringer ikke nødvendigvis kunne overføres til Norge.

DNAs sentralstyre nedsatte en komite [[7. oktober]] [[1920]] som utarbeidet en innstilling til tesene. Innstillingen var positiv og ble vedtatt både i sentralstyret og landstyret. Innstillingen og vedtaket gjaldt ikke selve Moskvatesene, snarere et kompromiss mellom den nedsatte komiteen og Kominterns eksekutivkomite (EKKI). På flere punkter skiller landsstyrevedtaket seg fra Kominterns opptakelsesbetingelser:

Punkter der det hersker enighet mellom landsstyretvedtaket og tesene:
* Den proletariske verdensrevolusjon er nært forestående.
* Man må se arbeiderklassens problemer i en internasjonal sammenheng, derfor må arbeiderklassen organiseres i et ”verdensparti”; Komintern.
* Høyreelementer i Kominterns avdelinger må ekskluderes.

Punkter der landstyrevedtaket avviker fra tesene:
* Organisasjonsform: Komintern vil ha individuelt medlemskap, [[DNA]] vil holde på sin gamle organisasjonsform med [[kollektivt]] [[medlemskap]]. [[DNA]] organiserte seg mer desentralisert enn Komintern ønsket.
* Forholdet til fagbevegelsen. Komintern vil ha fagbevegelsen underordnet partiledelsen. DNA krever en friere stilling for fagbevegelsen.

Det sosialdemokratiske mindretallet både i landsstyret og sentralstyret visste at det ville bli flertall for landstyrets vedtak på landsmøtet, og gikk derfor ut av partiet og stiftet [[Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti]] [[15. januar]] 1921. På [[Arbeiderpartiets 25. landsmøte]] mellom 25. og 28. november [[1921]] blir landsstyrets innstillinger vedtatt og partiet fortsetter som avdeling av Komintern. 

Hvorfor ville flertallet i DNA fortsette som medlem i KI, men samtidig ikke godta Moskva-tesenes innhold og ville få til et kompromiss mellom seg og EKKI? Arbeiderbevegelsen var preget av revolusjonsromantikk og støtte til den russiske revolusjonen. De ville støtte Sovjetunionen og DNA underordnet seg halvveis tesene. Men DNA underordnet seg aldri det tesene representerte, nemlig bolsjevikisk organisasjonsmåte, deres særegne politiske prinsipper og deres taktikk.