Redigerer Soyaolje (avsnitt)

==Innhold==
Soyaolje inneholder 16 % [[mettet fett]], 23 % [[enumettet fett]] og 58 % [[flerumettet fett]].<ref>Ulrich Poth, "Drying Oils and Related Products" in Ullmann's Encyclopedia of Industrial Chemistry Wiley-VCH, Weinheim, 2002. {{DOI|10.1002/14356007.a09_055}}</ref> De enkelte [[fettsyre]]r er fordelt med 7–10 % [[alfalinolensyre]] (C18:3), 51 % [[linolsyre]] (C-18:2) og 23 % [[oljesyre]] (C-18:1). Soyaolje inneholder også 4 % [[stearinsyre]] og 10 % [[palmitinsyre]]. 

Soyaolje har en relativt høy andel, 7&ndash;10 %, linoljesyre, som gir uønsket egenskap der oljen skal stå fremme over tid som i restauranter. På begynnelsen av 1990-tallet utviklet [[Iowa State University]] soyaolje med 1 % linoljesyre i oljen.
 
I 2004 lanserte tre firmaer: [[Monsanto]], [[DuPont]]/[[Bunge Limited|Bunge]], og [[Asoyia]] [[Genetisk modifisert organisme|genmodifiserte]] soyabønner med lavt innhold av linoljesyre med motstandsdyktighet mot [[plantevernmiddel]]et [[Glyfosat|Roundup]]. 

Det er forsøkt å herde soyaoljen med hydrogenering. Da brytes dobbeltbindinger som gjør oljen umettet og dermed skapes mettede fettsyrer som betegnes [[transfett]]syrer, i motsetning til den naturlige [[Cis-trans-isomeri|cis]]. Transfett antas å ha uheldige helseeffekter. Umettede fettsyrer har høyere frysepunkt enn tilsvarende mettede fettsyrer. For å gjøre den flytende, umettede oljen fast og smørbar, kan hydrogenering gi fast, mettet transfett.