Redigerer Sophus Bugge (avsnitt)

== Virke ==
[[Fil:Populær-videnskabelige foredrag.djvu|thumb|''Populær-videnskabelige Foredrag af Sophus Bugge'', utgitt 1907. (Klikk på bildet for å åpne boka som djvu-fil.)]]
Allerede i studietiden fikk Bugge publisert sin første vitenskapelige artikkel: ''Om Consonant-Overgange i det norske Folkesprog'' (1852). Som student reiste han til [[Telemark]] for å samle norske folkeviser. Etter å ha lest første bind av [[Svend Grundtvig]]s ''[[Danmarks gamle Folkeviser]]'' (1853), sendte han Gruntvig noen kommentarer med tilbud om å skaffe norske folkeviser. Det endte med at han ble en livslang venn av Grundtvig og en viktig bidragsyter til bokverket, som først ble avsluttet med bind XII i 1976. Det regnes som Nordens viktigste referanseverk over [[middelalderballader]].

I ''Gamle norske Folkeviser'' (1858) gav Bugge ut norske middelalderballader han selv hadde samlet inn i. Tekstene var ikke redigert, men han skrev en innledning og la ved ordforklaringer. Meningen var at boka skulle følges opp med flere bind, men dette ble det aldri noe av. Likevel er Bugge uten tvil den enkeltperson som har samlet inn flest norske folkeviser.

Det kanskje viktigste verket til Bugge er ''Norrøne Fornkvæði'' (1867), en teksttro, kritisk, utgave av [[Edda]]diktene med forklaringer og forslag til rettelser. Verket er fremdeles til god hjelp for eddaforskere. Bugge ble under arbeidet overbevist om at eddadiktingen og de eldste sagaene var grunnlagt på gresk-romerske og jødisk-kristne tradisjoner som var kommet til Skandinavia via England, og ikke var en fellesgermansk, hedensk tradisjon fra før vikingtiden slik det var vanlig å hevde i [[Romantikken]]. Han presenterte dette funnet til en forbløffet forsamling i Kristiania Videnskaps-Selskab høsten 1879. I 1865 presenterte han en ny tolkning av [[Gullhornene|gullhorninnskriftene]] og viste at språket ikke kunne være [[Gotisk (språk)|gotisk]] (som antatt tidligere), men [[urnordisk]] som dansk, svensk og norsk hadde som felles opphav. Dette stred også mot en utbredte oppfatningen om at nordmenn hørte til en annen germansk stamme enn svensker og dansker.<ref name=":0" />

Også Bugges ''Studier over de nordiske Gude- og Heltesagns Oprindelse'' (1881, 1889 og 1986) og  [[runologi]]ske studier kan nevnes.

Bugge nedla sitt hovedarbeide i behandlingen av den nordiske kulturutvikling, men han fant også tid til viktige arbeider innen sammenlignende lingvistikk, i latinsk filologi, de [[italiske språk|gammelitaliske]] språkartene [[oskisk]] og [[umbrisk]], om det gåtefulle [[etruskisk språk|etruskiske]] språket, [[armensk]], romansk [[etymologi]] og [[romani|sigøynerspråket]].

Bugges datter [[Johanna Bugge Berge]] giftet seg med [[Rikard Berge]] og illustrerte Bugge og Berges to eventyrsamlinger.