Redigerer Song-dynastiet (avsnitt)

=== Grunnleggelsen ===

Det nordlige Song-dynasti ble grunnlagt av en general ved navn [[Keiser Taizu av Song|Zhao Kuangyin]] i [[960]]. Han kommanderte de militære styrker i hovedstadsområdet og var generalinspektør for den keiserlige hær.  Han styrtet den syv år gamle tronarving Hou-Zhou (951-960) til [[det yngre Zhou-dynastiet]], det siste av de såkalte fem dynastier. Med hans herredømme endte  ''[[De fem dynastiers og ti kongedømmers tid]]''.
[[Fil:Song Taizu.jpg|thumb|left|200px|[[Keiser Taizu av Song|Keiser Taizu]].]]
Han regjerte så fra 960 til 976, og fikk posthumt navnet ''Taizu''. Han klarte å stabilisere sitt herredømme med en rekke dyktige politiske manøvrer. I stedet for å gå til kamp mot andre generaler fikk ham dem til å overgi sine kommandoer i bytte med høye titler og rundhåndede pensjoner. Han fikk den krigstrette kinesiske befolkningens støtte ved å bygge opp om de [[konfucianisme|konfusianske]] tradisjonelle verdier, han samlet Kina, fratok militærguvernørene deres makt, sentraliserte den politiske myndighet i keiserhoffet og overførte den administrative forvaltning til sivile. Selv levde Taizu-keiseren et nøysomt liv i pakt med de konfusianske idealer, lyttet til sine ministre og sørget for at skattene ikke ble for høye.

[[Kaifeng]] ble hovedstad for et gjenforent Kina; blant Taizu-keiserens bidrag til Kinas samling var gjeninnlemmelsen av den vestlige provinsen [[Sichuan]] i [[965]] ved hjelp av både diplomati og militærmakt. I [[975]] rykket han sørover, men skulle ikke selv oppleve at det siste av de såkalte ti kongedømmer overgav seg uten kamp (i [[978]]), fordi han selv plutselig døde i 976. Det ble i lang tid etterpå skumlet om at han var blitt snikmyrdet, men det synes vesentlig mer sannsynlig at hans høye alkoholinntak var årsaken. Snikmordlegenden synes være rene spekulasjoner utløst av avviket i den «arvefølgen» som fulgte: Det var ikke Taizus sønn som skulle overta som neste keiser, men hans yngre bror.

Grunnlaget for dette nye Kina var langt på vei lagt allerede under det yngre Zhong-dynasti (gjenforening av provinsene, regulering av skattebyrden, bygging av kanaler og anleggelse av kunstige innsjøer, beplantning av nye landområder, etablering av militære støttepunkter).

Men allerede på denne tiden var store områder nord i landet kommet inn under [[khitanerne|khitanenes]] herredømme, og senere [[Liao-dynastiet]]. Da den annen Song-keiser, [[Keiser Taizong av Song|Taizong]] (regj. 976-997) gikk til felts mot dem, gikk det ikke så bra. Kitanene klarte å hevde seg godt militært og vant viktige slag (979, 986), og kunne i 1004 slutte en fordelaktig fredsavtale med Song-styret. Det endte med at Song-hoffet betalte tributt til dem.

I det hele ble det samlede Kina under Song-dynastiet verken så stort eller så slagkraftig militært som flere av de forutgående og etterfølgende. Det katastrofale nederlaget mot kitanerne i 986, der keiseren selv bare så vidt unnslapp med livet i behold, skyldtes ikke minst at kinesernes kavaleri var så underlegent, men også at de beste generalene var blitt sendt i pensjon og at de gjenværende var blitt underlagt sivil overkommando. De militære kunster hadde ikke lenger den samme interesse eller prestisje i samfunnet. Til og med forsøkene på å gjøre seg gjeldende i det svake [[Indokina]] slo feil, og noen av de tilgrensende områder rundt Song-veldet, som [[Nanzhao (kongedømme)|Nanzhao]], slapp fra det med å betale relativt beskjedne tributter til keiseren.