Redigerer Solund (avsnitt)

== Grønehelleren ==
På Ytrøy under en [[heller]], ikke langt fra åpne [[hav]]et, fant man en [[avfall]]sdynge med [[knokkel]]rester, [[Muslinger|skjell]] og [[redskap]]er fra [[steinalderen]].<ref>http://huin.uib.no/hellerprosjektet/rollover/skjelett/gronehelleren.html{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref>http://hellerprosjektet.uib.no/images.spy?tm=images.xml&t=gronehelleren{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Her har vært bosetning fra [[eldre steinalder]] med [[redskap]]er lagd av [[grønnstein]] fra [[Hespriholmen]], og så sent som i [[jernalder]]en har helleren fremdeles vært brukt av folk på fangst. Det meste av avfallet skriver seg likevel fra [[yngre steinalder]]. Da hadde [[skifer]] vunnet innpass som redskapsmateriale, selv om grønnstein fremdeles var i bruk. [[Keramikk]]en avslører kontakter nordover, siden noe inneholder [[asbest]]. I de øverste lagene finner man forrustet [[jern]]. Ytrøy må ha vært [[skog]]kledd i Grøneheller-folkets tid, for her er knokler etter både [[villsvin]], [[Bjørnefamilien|bjørn]], [[rødrev]], [[mår]] og [[orrfugl]]. 

Fire begravelser har funnet sted i avfallsdyngen. Tre av [[skjelett]]ene er morkne og innfiltret i hverandre. Det fjerde er derimot godt bevart. Det dreier seg om en gutt i syttenårsalderen, velnært og uten tegn til å ha utført hardt arbeid. Han fikk ingen gravgaver, men var lagt i sovestilling, liggende på høyre side med bøyde knær,<ref>http://huin.uib.no/hellerprosjektet/showtopic.spy?tm=arkoKart.xml&t=skjelett_1{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> og siden dekket med søppel datert til yngre steinalder. Mens bondebefolkningen i Sør-[[Skandinavia]] gravla sine døde med gravgaver og markerte gravstedet, grov fangstfolket i Grønehelleren og andre heller-boplasser som [[Vistehola]], rett og slett ned sine døde sammen med det andre avfallet. Men det var også store forskjeller på fangstfolk innbyrdes. [[Kvarts]], som var av stor betydning for fangstfolket ved Straume på [[Radøy]], brydde ikke Grønehellerfolket seg med i det hele tatt. Enda dette var samtidige folkegrupper, var kontrasten større enn kontakten.<ref>Anders Hagen: ''Norges oldtid'' (s. 161-6), forlaget Cappelen, Oslo 1983, ISBN 82-02-09067-9</ref>