Redigerer
Solkorset
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Symbolinnhold == Såvel sirkelen som korset er universelle og helt enkle tegn som går tilbake til forhistorisk tid, kanskje blant de eldste symboler i verden.<ref name="Liungman, C. G. 1974">Liungman, C. G. (1974): ''Symboler'', Sverige. Side 197</ref> Sirkelen kan ha vært brukt både som praktisk kjennetegn og i magiske, religiøse, seremonielle eller lignende sammenhenger. Både sirkelen, det likearmede korset og sirkelen med kors i, har derfor trolig hatt varierende betydning for de personer som har brukt disse figurene. Det har for eksempel vært antatt at sirkelen kan tolkes som å «avspeile seg selv ved å gå tilbake til seg». Dette kan så tolkes enda videre som en [[slange]] som biter seg selv i halen, eller som noe som fungerer i en evig, sluttet bevegelse eller annen tilstand. Sirkelen gjenfinnes i de tidligste kulturfunn, på naturformasjoner og gjenstander, ved ferdselsårer og på bosteder. Sirkelen, både med og uten kryssende linjer som midtpunkt, har sannsynligvis ofte vært tolket som solen eller noe som er nært knyttet til solen, selv om figuren da mangler strålene som ses på ytterkanten til solskiven.<ref name="Liungman, C. G. 1974"/> Eksempelvis er det et meteorologisk tegn for solskinn.<ref>[http://www.yr.no/informasjon/1.1940495 Symbol på yr.no] {{Wayback|url=http://www.yr.no/informasjon/1.1940495 |date=20090324151703 }}</ref> Med et likearmet kors inne i sirkelen oppstår en figur som kan kalles et hjulkors, et solhjul eller et solkors. Kombinasjonen av både kors og sirkel kan oppfattes som et enda sterkere tegn sammen enn hver for seg.<ref>Østmoe, Åsta Kostveit (1997): ''Kors i kake, skurd i tre. Tegn og symboler i folkekulturen''. Oslo. 3. oppl. 2003. Side 53</ref> Sirkelen med korset kan av noen bli tolket som et såkalt [[Kosmos|kosmisk]] tegn. Dette kan så – med litt fantasi – igjen tolkes enda lenger; så som at figuren skal stå for en form for totalitet. Da kan den øverste halvdelen bety [[Himmelhvelving|himmelen]] med elementene [[ild]] og [[luft]], og den nedre halvdelen bety [[jorda]] med elementene [[jord]] og [[vann]].<ref>Walker, Barbara G. (1988): ''The Woman’s Dictionary of Symbols and Sacred Objects''. New York. Side 7.</ref> Det er flere måter å tolke denne typen figurer på. En tolkningsmåte er å forholde seg strengt til tolkninger som kan sannsynliggjøres ut fra allment tilgjengelig, historisk kildemateriale. En annen tolkningsmåte er å bruke ren teori, [[fantasi]], [[poesi]], andre [[litteratur|litterære]] virkemidler eller lignende og legge inn en mening og symbolikk som fortoner seg riktig for fortolkeren.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon