Redigerer Sokrates (avsnitt)

== Filosofi ==
Sokrates var en av grunnleggerne av [[humanistisk filosofi]], en filosofi som setter mennesket og dets samfunn og kultur i sentrum. Hans tenkning betraktes som en reaksjon mot sofistenes [[skeptisisme]], erkjennelsesteoretiske [[relativisme]] og verdi[[nihilisme]]. Sokrates mente at det finnes noe allmenngyldig godt og rett. I dialoger skilte han seg også ut fra sofistene ved at man skulle ''overbevise'' deltakere i debatter, ikke ''overtale'' dem.

Sokrates var en spørrende filosof. Gjennom «sokratisk [[ironi]]» fikk han dem han pratet med til å buse ut med sine fordommer. Sokrates tvang sine samtalepartnere til å innse at mange av deres meninger var fordommer. På den måten kunne de kaste fra seg sine fordommer og klatre høyere opp i «erkjennelsens stige». Den nye innsikten måtte komme innenfra. Derfor stilte Sokrates bare spørsmål.

Sokrates prøvde å «vekke» folk, å få dem til ikke bare å akseptere kunnskap, men også å tenke over dette først. Slik ville man oppnå sann innsikt. Denne [[pedagogikk|pedagogiske]] fremgangsmåten kalles «maievtikk». Måten Sokrates samtalte på for å lede andre til større innsikt kalles «sokratisk metode» eller «dialektisk metode».

Sokrates var [[absolutisme|absolutist]]. Han mente det fantes universelle verdier og normer. Han prøvde å komme frem til allmenngyldige definisjoner av begreper som godhet, sannhet og rettferdighet. Sokrates mente at riktig kunnskap ([[episteme]]) førte til riktig handling. Riktig handling førte igjen til lykke. Derfor var begrepsanalyse så viktig. Begrepsanalyse ga kunnskap, som igjen ga kunnskapsbæreren god moral og gjorde ham lykkelig. Dette bidro til å gjøre samfunnet bedre. Sokrates’ tanker og liv har vært en inspirasjonskilde for ettertidens filosofer.
Han ble sammenlignet med en jordmor fordi han sa at alle var gravide med visdom og måtte bli stilt spørsmål til for å føde ut visdommen.