Redigerer Sofokles (avsnitt)

== Verker og arv ==
[[Fil:Sophocles NationalGalleryOslo 01.jpg|thumb|Sofokles. Byste i [[Nasjonalgalleriet]] i [[Oslo]]]]
Blant Sofokles' tidligste nyvinninger var innføringen av en tredje skuespiller som ytterligere reduserte korets rolle og skapte en større mulighet for karakterutvikling og konflikter mellom figurene.<ref name=F247>Freeman (1999), s. 247.</ref> [[Aiskhylos]], som hadde dominert athensk dramatikk i løpet av Sofokles' tidligste karriere, fulgte etter og tilpasset seg en tredje skuespiller i sine verker mot slutten av sitt liv.<ref name=F247/> Aristoteles har kreditert Sofokles med innføringen av ''skenografia'', eller scenemaleri. Det var ikke før etter at den gamle mester Aiskhylos var død i 456 f.Kr. at Sofokles ble den mest framstående skuespillerforfatter i Athen.<ref name=S41/> 

Deretter framsto Sofokles som seierrik i dramatevlinger ved 18 ''[[Dionysia]]'' og 6 ''[[Lenaia]]''.<ref name=S41/> I tillegg til nyvinninger i dramatisk struktur, er hans verker også kjent for en dypere karakterutvikling enn hva som var tilfelle med tidligere forfattere.<ref name=F247/> Hans omdømme var så stort at utenlandske herskere inviterte ham til sine hoff, skjønt i motsetning til Aiskhylos som døde på [[Sicilia]], eller [[Evripides]] som tilbrakte tid i [[Oldtidens Makedonia|Makedonia]], aksepterte Sofokles aldri noen av disse invitasjonene.<ref name=S41/> 

Aristoteles benyttet seg av Sofokles' drama ''[[Kong Oidipus]]'' i sin ''[[Poetikken]]'' (ca. 335 f.Kr.) som et eksempel på den fremste kunstneriske prestasjon av en [[tragedie]]n, noe som antyder hvilken høy anseelse hans arbeid ble holdt av de senere grekere.<ref>Aristoteles: ''Ars Poetica''.</ref>

Kun to av de syv skuespill som har overlevd<ref>Den første trykte utgaven av de syv skuespillene er ved [[Aldo Manuzio]] i Venezia 1502: ''Sophoclis tragaediae'' [sic] ''septem cum commentariis''. Til tross for tillegget 'cum commentariis' i tittelen, inkluderte denne utgaven ikke antikkens ''skolia'' til Sofokles. Disse måtte vente fram til 1518 da Janus Lascaris utga den relevante utgaven i Roma.</ref> kan bli datert med sikkerhet: ''[[Filoktetes (Sofokles)|Filoktetes]]'' (409 f.Kr.) og ''[[Oidipus i Kolonos]]'' (401 f.Kr., satt opp etter Sofokles' død av hans sønnesønn). Av de andre, ''[[Elektra (Sofokles)|Elektra]]'' viser stilistiske likheter med disse to, noe som antyder at det sannsynligvis ble skrevet i siste delen av hans karriere.

''Ajax'' (om helten [[Ajax (mytologi)|Ajax]] fra [[Trojakrigen]]), ''[[Antigone (skuespill)|Antigone]]'' og ''[[Kvinnene fra Thrakis]]'' er generelt antatt å være blant hans tidlige arbeider, igjen basert på stilistiske elementer. ''[[Kong Oidipus]]'' antas i tilhøre hans mellomste periode. De fleste av Sofokles' drama viser en understrøm av [[fatalisme]] og begynnelsen på en [[Sokrates|sokratisk]] [[logikk]] som en bærebjelke for den lange tradisjonen i greske tragedier.<ref name=LJ1213>Lloyd-Jones 1994, s. 8-9.</ref><ref>Scullion, s. 85–86, avviser forsøk på å datere ''Antigone'' til kort tid før 441/440 basert på en anekdote om at skuespillet førte til Sofokles ble valgt til hærleder. Av andre grunner har han forsiktig antydet «cirka» 450 f.Kr.</ref>