Redigerer Slaveri (avsnitt)

=== Antikken ===
<!--[[Fil:Geromeslavemarket.jpg|thumb|«Slavemarkedet» (''Le Marché aux esclaves''){{Byline|type=Maleri|[[Jean-Léon Gérôme]] ca. 1866}}]]-->
<!--[[File:Roman marble slab, mid 2nd century AD, World Museum Liverpool.jpg|thumb|[[Romersk]] marmorrelieff fra 100-tallet evt. som viser slaver som frakter vin i [[amfora]]er.{{byline|Fra utstilling i [[World Museum Liverpool]]}}]]-->
[[File:Mines_1.jpg|thumb|Slaver i [[den greske antikken]] i gruvearbeid i [[Lávrio]].]]
Slaveri har vært vanlig i de fleste kjente [[sivilisasjon]]er. Både i [[antikken]]s [[Hellas]] og [[Romerriket]] var slaveri ansett som en nødvendighet, som også for en del slaver innebar bedre kår enn det frihet ville gi. De kunne oppnå privilegier av sin eier, til og med bli adoptert, mens fattigdom kunne innebære sult og få muligheter. [[Aristoteles]] uttalte at «En slave er en eiendel med en [[sjel]]», og at «bruken av husdyr og slaver er omtrent det samme; begge lar oss møte tilværelsens behov med sine fysiske anstrengelser». I første bok av ''Politikken'' slår han fast at «menneskeheten er delt i to: Herrer og slaver, eller om man vil, [[greker]]e og [[barbar]]er» . Det høres ut som han mente at enhver som ikke var gresk, kunne – eller til og med ''burde'' – fanges og gjøres til slave. Imidlertid bemerket han at noen (ikke minst [[stoiker]]ne) hevdet at «en herres makt over slaver er mot [[natur]]en», og at skillet mellom herre og slave bare var et påfunn av loven, og derfor urettferdig. Slike utsagn var betydningsfulle på 1500-tallet, da man anså at Aristoteles kunne gi rett svar på alt. [[Platon]] sammenlignet slaven med kroppen, herren med sjelen. Han ville gjerne gjøre slutt på at grekere kunne holdes som slaver, men motsatte seg ikke at utlendinger var slaver. [[Sofist]]en [[Alkidamas]]<ref>http://openlibrary.org/b/OL22582301M</ref> krevde at [[sparta]]nerne satte nabofolket messenianerne fri, og mente at skillet mellom en fri og en slave var naturstridig.<ref>Hugh Thomas: ''The slave trade'' (s.28), forlaget Simon & Schuster, New York 1997, ISBN 0-684-81063-8</ref>
<!--[[fil:Boulanger Gustave Clarence Rudolphe The Slave Market.jpg|thumb|left|''[[Le marché aux esclaves]]'' ('Slavemarkedet') malt av [[Gustave Boulanger]].]]-->
Kynikerne hevdet at en slave beholdt sin frie sjel, selv om han var underlagt sin herres vilje, og [[Diogenes]] uttalte at den som gjorde seg avhengig av en annens tvungne arbeid, var den egentlige slaven. Men slike sofistikerte betraktninger hjalp jo ikke slavene.  Romerne skilte mellom en ''servus'' (slave) og en ''colonus'' (leilending). En slave hadde status som ''res'' (en ting) og kunne verken skrive [[testamente]], vitne i en sak eller anmelde noe. Imidlertid kunne en slave straffes om han gjorde en forbrytelse, noe som beviser at romerne selv innså at slaver ikke var «ting» – i så fall kunne de jo ikke blitt straffet. [[Seneca den eldre|Seneca]] skrev at slaveri var en kroppslig affære; sjelen forble fri.

[[File:Mosaique echansons Bardo.jpg|thumb|[[Romersk]] mosaikk fra 100-tallet e. Kr., funnet i [[Dougga]] i Tunisia, som viser to slaver med vinkanner, typiske slaveklær og halskjede med amulett mot [[det onde øyet]].]]

[[Cicero]] mente at all ulikhet, som for eksempel slaveri, kunne forklares med forfall, og skrev i ''De Republica'' at det var lovlig å ta et beseiret folk som slaver hvis folket det var tale om, ikke kunne regjere seg selv. Verken han eller andre romerske skribenter vurderte muligheten av å avskaffe slaveriet; for dem dreide saken seg om at slaver ikke skulle utsettes for overgrep eller grusomhet. Keiser [[Hadrian]] beskyttet ved lov, slaver mot drap og fysiske overgrep fra eieren. Keiser [[Antoninus Pius]] rettferdiggjorde sine humane lover om behandling av slaver med at disse lovene også var i slaveeierens interesse. For øvrig erklærte han at det ikke skulle stilles spørsmål ved herrens makt over sine slaver. Stoikere og kristne satte heller ikke spørsmål ved eksistensen av slaveri; men særlig stoikerne var kritiske til hva slaveri forårsaket. Stoikeren [[Epiktet]], som selv var født som slave, lurte på om frigivning var til fordel for ''alle'' slaver; men han var også opptatt av den onde påvirkningen det kunne ha på folk å eie andre.<ref>Hugh Thomas: ''The slave trade'' (s. 29)</ref>

De mytologiske og moralske tekstene i [[Bibelen]] nevner slaveri mange steder. For eksempel forteller ''[[Det gamle testamentet]]'' om den jødiske profeten [[Moses]] som ledet sitt folk ut av trelldommen i [[det gamle Egypt|Egypt]] og dermed grunnla den israelittiske nasjonen. Jødene hadde selv slaver, og [[Moseloven]] skiller mellom kvinner, menn og ulike folkegrupper. I ''[[Andre Mosebok]]'' tillater [[Gud]] [[Hebreere|hebraiske]] fedre å selge døtrene sine som slaver for alltid, mens hebraiske menn kan selge seg selv som slaver for en periode på seks år for å betale gjeld.<ref>[http://www.bibel.no/Nettbibelen?submit=Vis&parse=2+Mos+21%2c7-11&type=and&book2=-1&searchtrans= Andre Mosebok, kapittel 21]</ref> I ''[[Tredje Mosebok]]'' tillates imidlertid [[israelittene]] å kjøpe mannlige slaver fra nabofolkene og la dem gå i arv til barna som så kan eie slavene for alltid.<ref name="Tredje Mosebok">[http://www.bibel.no/Nettbibelen?submit=Vis&parse=3+Mos+25%2c45&type=and&book2=-1&searchtrans= Tredje Mosebok Kapittel 25, vers 45]</ref> Loven tillater også eierne å pryle slavene hardt, men gjør det straffbart å drepe. For øvrig ble barn av slaver født inn i trelldom. Bibelens syn på slaveri har siden vært sterkt omdiskutert, der [[kristne]] både har forsvart og fordømt slaveriet ut fra egne bibeltolkninger.<ref>[http://www.apollon.uio.no/artikler/2008/kirken-slaveriet.html Forskningsmagasinet ''Apollon'' 2008: «Kirken velsignet slaveriet»]</ref>

{{sitat|Vil du få deg en slave eller en slavekvinne, skal dere kjøpe dem av folkeslagene som bor rundt omkring dere. Dere kan også kjøpe slaver av de fremmede som holder til hos dere, og av etterkommerne deres som bor hos dere og er født i landet. Dere kan eie dem, og dere kan la dem gå i arv til barna deres etter dere, så de kan eie dem for alltid. Dere kan bruke dem som slaver. Men blant dine brødre israelittene må ingen være som en hard hersker mot andre.|Vers 44-46 i [[Tredje Mosebok]]s kapittel 25 i Det gamle testamentet i Bibelen, det vil si fra [[Moseloven]] som Gud ga til sitt utvalgte folk israelittene.<ref name="Tredje Mosebok"/>}}
{{sitat|: Dere som er slaver skal være lydige mot deres jordiske herrer. Vis ærlig og oppriktig respekt, på samme måten som dere ærer og er lydige mot [[Kristus]]. Pass på at dere alltid gjør jobben dere skal, også når ingen ser dere. Vær tjenere for Kristus, slik at dere gjør [[Gud]]s vilje av et helt hjerte. Arbeid hardt og med godt humør, som om dere gjorde det for Herren Jesus og ikke for mennesker.|[[Apostelen Paulus]]' råd til slaver i hans [[Paulus' brev til efeserne|brev til efeserne]] i Det nye testamentet i Bibelen<ref>[http://www.bibel.no/Nettbibelen?submit=Vis&parse=Ef+6%2c+5-7&type=and&book2=-1&searchtrans= Efeserbrevet 6, 5-7]</ref>}}

{{sitat|Annen Mosebok 2:16 Den som bortfører et menneske og selger ham, eller om han blir funnet som fange i hans hånd, han skal sannelig dø.

Timoteus 1:8-10 Men vi vet at loven er god dersom noe  bruker den på lovlig vis, så han vet dette at loven ikke er satt for en rettferdig, men for lovløse og selvrådige, for ugudelige og syndere, for (…) menneskerøvere, (…) og alt annet som er imot den sunne lære, efter evangeliet om den salige Guds herlighet, det som er meg betrodd./>}}