Redigerer Slaget ved Vouillé (avsnitt)

== Etterspill ==
Etter Klodvigs suksess i dette kampen utnevnte den [[Østromerriket|bysantinske]] keiser [[Anastasios I]] ham til [[Roemrsk konsul|æreskonsul]] og [[patrisier]] (ikke konge).<ref> Mathisen, Ralph W. (2012): «Clovis, Anastasius, and the Political Status 508 CE: The Frankis Aftermath of the Battle of Vouillé» i: Mathisen,Ralph W.; Shanzer, Danuta, red.: ''The Battle of Vouillé, 507 CE: Where France Began'', Walter de Gruyter Inc., s. 88.</ref> Slaget tvang vestgoterne til å trekke seg tilbake til [[Septimania]], en liten stripe av land langs middelhavskysten av det som dagens sørlige [[Frankrike]], som de fortsatte holde kontrollen over. Mens suksessen ved Vouillé gjorde det mulig for frankerne å ta kontrollen over den sørvestlige delen av Frankrike og erobre [[Toulouse]], som ble gjort til et frankisk kjerneområde og hvor de frankiske kongene også bodde. Alariks illegitime sønn [[Gesalek]] forsøkte å organisere et motangrep på [[Narbonne]], men han ble avsatt og til sist drept da Narbonne ble erobret av styrker fra [[Burgund]], allierte av frankerne. De holdt Narbonne fram til 

Frankiske [[Aquitania]], som tidligere var forbundet med [[Hispania|hispanisk-romerske]] handelsruter og territorier, ble en isolert utpost, sett ut fra mangelen på handel på [[600-tallet|600-]] og [[700-tallet]].