Redigerer Slaget ved Valmy (avsnitt)

== Gåtens mulige forklaring ==
Først i 1839 - 47 år etter slaget - fremla ''Journal des Villes et des Campagnes'' en mulig forklaring i en sensasjonell artikkel som vakte stor oppsikt, og senere ble videreformidlet av den anerkjente [[historiker]]en Lenôtre (Théodore Gosselin, 1855-1935). Noen dager før slaget skulle kong Fredrik Vilhelm 2. hatt en merkelig opplevelse mens han satt til bords og skålte med offiserer og franske adelige. Det ble stille da en svartkledd skikkelse bøyde seg over kongen og hvisket noe i øret på ham - angivelig [[Rosenkorsordenen]]s kodeord. Kongen var tiltrukket av [[okkultisme]] og innehadde en høy grad i Rosenkransordenen, som dermed fikk stor innflytelse i Preussen frem til [[edikt]]et 9. juli 1788 sørget for å forby den.<ref>[https://www.epoche-napoleon.net/bio/p/preussenfw2.html Kong Fredrik Vilhelm 2.]</ref>

Kongen ble straks med den fremmede som førte ham ned i kjelleren, der alle veggene var kledd med svart og bare opplyst av noen [[stearinlys]]. Kongen som var sterkt overtroisk, adlød da han fikk beskjed om å bli da ledsageren trakk seg tilbake. Draperiene skilte seg, og i halvmørket så kongen sin farbrors [[gjenferd]] tre frem. Fredrik den store hadde vært død i seks år, men lignet helt seg selv, og påla nå nevøen straks å trekke troppene sine tilbake, ellers gikk han rett i et fransk [[bakhold]]. Og dagen etter brøt den prøyssiske styrken uventet og uforklarlig opp og trakk seg tilbake til grensen. Noe spøkelse hadde kong Fredrik neppe sett, men det var velkjent at han trodde på dem. [[Pierre Augustin Caron de Beaumarchais|Pierre Beaumarchais]] som er kjent for blant annet ''[[Barbereren i Sevilla]]'', stakk en dag i september 1792 innom sin gode venn, [[skuespiller]]en Fleury, som imidlertid ikke var hjemme. [[Tjenestepike]]n forklarte at han ville være i Verdun en ukes tid. Beaumarchais var bestyrtet over at vennen var dradd til fronten, og spurte ham om dette da han traff ham igjen. Fleury hevdet da at han hadde vært i Paris hele tiden. Saken fremstod så merkelig at Beaumarchais avgjorde for seg selv at det var snakk om et hemmelig oppdrag. Noen år tidligere hadde Fleury spilt rollen som Fredrik den store, og hadde til og med brukt noen av kongens gamle klær. I 1799 døde Beaumarchais, men hans venn abbed Sebattier husket godt hva forfatteren hadde fortalt ham om Fleurys merkelige reise i 1792. Lenôtre tenkte seg at Fleurys ærend i Verdun dreide seg om å gestalte den avdøde prøysserkongen, for å skremme nevøen til tilbaketog. Mye har vært skrevet om [[frimurer]]nes og rosenkreutzernes rolle i den franske revolusjon, men de var sterkt representert i republikkens styrende organer (150 av 900 medlemmer). Disse kjente kodeordet som kunne lokke kong Fredrik 2. i en felle som var siste utvei, konfrontert med det som ellers ville vært et uunngåelig fransk nederlag.<ref name="classic.samvirke.dk"/>