Redigerer Slaget ved Tønsberg 1161 (avsnitt)

==Slaget==
Etter å ha stoppet ved Rossanes (nordodden på [[Nøtterøy]]) i flere dager, rodde Erling Skakke med sine skip inn under byen. Håkon Herdebrei hadde stilt opp krigerfolk på bryggene, klar til å motta et angrep fra flåten. Men Erling hadde regnet med dette, og beordret sine menn om å ta et lasteskip de siden lastet med ved og halm, for deretter å sette fyr på. Brannskipet kom i drift nedover på havnen, fulgt av to [[skute]]r som ved hjelp av to trosser kontrollere dette skipets bevegelser under bryggene i byen. Brannskipet kom ikke fram til bryggene, men var holdt på plass med vinden bak seg. Brannskipet laget et [[røykteppe]] som blindet Herdebreis menn fra Erlings skip, som i ly av dette kunne skyte på bryggene.

Fra det brennende skipet kom ilden så nær på husene i byen at Tønsbergmennene oppga sin motstand. De hadde blitt bombardert med pilskudd uten å kunne svare tilbake, og hadde store tap som resultat. Tønsbergmennene trakk seg vekk fra bryggene og inn i byen. De sendte ut presten Roald Langtale til Erlings mennene som hadde kommet til bryggene uten å støte på motstand takket være røykteppet. Han bad om [[grid (historie) |grid]] for seg og byen og Erling Skakke gikk med på det.

Under dekke av røykteppet gikk så Erling Skakkes hær på land. Der oppdaget de at kongens anfører Åsmund Simonssen hadde trukket seg fra bryggene og den nå stengte byen ute på landet. Etter at Tønsbergmennene hadde gått inn i byen ble det tynt med menn på bryggene, Åsmund hadde dermed ikke annet valg enn å trekke seg tilbake mot Erling Skakke som hadde flest menn med seg. Åsmund nektet å risikere sitt liv og sine menn siden Sigurd fra Rør, som var deres egentlige hærfører ikke var med dem, og valgte dermed å oppgi all motstand under angrepet.

[[Åsnund Simonsson|Åsmund Simonsson]] trakk seg bort fra bryggene og flyktet opp i landet vekk fra Tønsberg, men ikke uten å ha mistet en mengde av Håkons hær. Det kunne ikke ha vært mer enn et par tusen mann i selve slaget og kanskje bare få hundrer var falt, både døde og sårede. Krigslisten med røykteppet og bruk av prosjektilvåpen fra skipene som kom nært innpå bryggene hadde vært vellykket. Som en dyktig strateg hadde Erling utnyttet Herdebrei-partiets valg om å dele seg opp i Tønsberg og Konghelle, og Åsmund Simonsson hadde ikke den beste delen av Håkons hær med seg; Sigurd fra Rør hadde huskarene med seg på den andre siden av fjorden.<ref>Magnus Erlingsson, s. 331</ref>