Redigerer Slaget ved Piacenza (avsnitt)

== Karl Emmanuel starter slaget om Italia på ny ==
Dresden-traktaten ble signert mellom [[Preussen]] og Østerrike den 25. desember 1745 og hadde like mye å si for krigen i Italia som den hadde for [[Sentral-Europa]]. Karl Emmanuel og rådgiverne hans så dette. Østerrike som nå var fri fra krigen i Tyskland, kunne nå flytte størsteparten av arméen til Italia og siden posisjonen til Frankrike og Spania ikke hadde endret seg, innså kongen at de ikke ville klare å stå imot østerrikerne på halvøya. 

Selv om han fremdeles var i forhandlinger med Frankrike innså han at det var mer nyttig for [[Sardinia]] og opprettholdt alliansen med Østerrike. Karl Emmanuel var derimot lur og innså at han måtte skaffe seg tid frem til Østerrike hadde fullført forflyttingen til Italia. Den letteste måten å oppnå dette på var å dra ut forhandlingene så lenge som mulig, frem til det var tid for å handle. Dermed ga han det franske hoffet frist til slutten av februar å komme opp med en avtale, ellers ville det bli fiendskap. Han krevde også at franskmennene sluttet beleiringen av [[Alessandria]] og franskmennene gjorde faktisk dette den 17. februar 1746.

Da 1. mars var nådd, tidsfristen var ute og da østerrikerne var ferdig med forflyttingen innså Karl Emmanuel at det var på tide  å fortsette krigen. Den piemontesiske arméen flyttet seg sakte sørover mot den franske garnisonen i [[Asti (provins)|Asti]] og Alessandria. Karl Emmanuel hadde klart å skjule intensjonene sine og gjenopnet krigen i Italia den 5. mars 1746 med et angre på [[Asti (Piemonte)|Asti.]] Tre dager senere hadde garnisonen overgitt seg og 5&nbsp;000 mann ble tatt til fange av piemonteseerne.