Redigerer Slaget ved Halmstad (avsnitt)

== Slaget ==
Under ledelse av den svenske general [[Rutger von Ascheberg]] red 300 ryttere direkte mot Halmstad og ved Fylleån, ca 5&nbsp;km sør for Halmstad, angrep de danske troppene. Danskene gjorde en feilbedømming ved å gå i forsvarsstilling framfor å angrip svenskene. De svenske troppene fikk raskt forsterkning av hele [[kavaleri]]et og nesten hele [[infanteri]]et. Den svenske hæren var dermed tallmessig overlegne danskene.<ref name="Kuvaja87">Kuvaja (2008), s. 87</ref> Danskenes kommandant Duncan trodde da han først så Aschebergs ryttere at disse var kun ute på rekognosering, og valgte istedenfor angrep å fortsette over Fyllebroen. Duncan sendte ikke fram noen skvadroner for å forhindre den svenske forsterkningen da han ikke forsto at hele den svenske hæren var på veg mot ham. Dette kan forklares gjennom at en av hans tropper i løpet av natten hadde støtt på en svensk kavaleriavdeling og ikke oppdaget den.<ref>Isacson (2009), s. 32</ref>

Opplysninger om styrkenes størrelser varierer. Sammensetningen av den danske hæren er klar, men antallet er vanskeligere å bedømme. Svenske kilder pleier å oppgi 4 000 menn, hvilket er redusert til 3 000.<ref name="Stade97">Stade & Rystad (2005), s. 97</ref> Det sannsynlige antallet er nærmere 4 000 og minst 3 500.<ref name="Stade97"/> Den svenske styrkens sammensetning og antall er også usikker, men er beregnet til 18-20 skvadroner ryttere og dragoner og seks bataljoner med fotfolk, noe som er beregnet til å utgjøre omtrent 6 000 menn.<ref>Stade & Rystad (2005), s. 98</ref>

[[Fil:Cykelsemester Ystad-Haparanda 2011 första delen 085.jpg|thumb|upright|left|Svenske minnestein for slaget, reist 1828.]]
De danske troppene sto på samme side av Nissan og Fylleån som de angripende i svenskene, men i en dårlig posisjon i dalsøkk med to vann i ryggen, noe som betydde at slagmarken ikke kunne utvikles. Framover ble hindret av svenskene og ved en retrett kunne det oppsto panikk på broen. Det svenske artilleriet på veg mot Fylleån var besværlig og mange hester brakk beina i det steinlendte terrenget. En time etter kavaleriets ankomst, kom også de svenske bataljonene.<ref>Isacson (2009), s. 33</ref>

Slaget ble innledet mellom klokken åtte og klokken ni om morgenen.<ref name="Stade100">Stade & Rystad (2005), s. 100</ref> Slagmarken var sørstranden av Fylleån.<ref>Stade & Rystad (2005), s. 96</ref> Det var ikke ideelt for verken de som angrep eller de som forsvarte, men det svenske artilleriet kunne stille seg opp i posisjon som planlagt. Den svenske slagorden var konvensjonell med to kavaleriformasjoner, den til høyre med konge selv var noe sterkere enn den til venstre, og med infanteri i midten. Artilleriet stilte seg opp i mindre lukker i slagorden. Den danske oppstillingen var likeledes.<ref name="Stade100"/>

Striden var over knapt en time senere. Den ble innledet antagelig med et dansk anfall. Det svenske kavaleriet på høyre side dro over og angrep det danske kavaleriet i ryggen,<ref name="Kuvaja87"/> noe som gjorde det mulig for resten av den svenske hæren å komme seg over elven. Den venstre svenske fløyen, som var svakere enn den høyre, fikk problemer, men fotsoldatene trykte stadig framover. Striden mellom infanteritroppene var hard, men ved det svenske kavaleriets innsats ble danskene drevet over elven.<ref name="Sundberg">Sundberg (2002), s. 268</ref>

I løpet av den tiden som det svenske infanteriet holdt på med å innta sin plass i slaglinjen økte ildgivningen fra det danske artilleriet og det danske infanteriet begynte angrepet. Danske dragoner brøt seg gjennom slaglinjen og angrep [[Skaraborgsbrigaden]] før denne hadde rukket å finne sine plasser, men angrepet ble uansett slått tilbake. Den danske major Hein gjennomførte en [[karakoll]] og forsøkte å bryte gjennom skaraborgernes ledd, men disse utgjorde den større delen av dragonene. Etter å ha brutt gjennom, støtte Heins tropper på en skvadron fra det skånske kavaleriregiment. En hard kamp oppsto og Hein ble tatt til fange. To danske bataljoner skaffet store vanskeligheter for svenskene, men et svensk motangrep presset danskene til siden. Etter at det danske befalet hadde falt, flyktet de danske troppene over Fylleån etter å ha kjempet tappert, men ble rammet av sytten salver fra svenske musketter og fikk store tap. Svenske tredje bataljon presset en dansk bataljon tilbake over elven, noe som førte til panikk blant danskene.<ref name="Isacson3436">Isacson (2009), s. 34-36</ref>

Selv mellom den svenske høyrefløyen og den danske venstrefløyen var kampen heftig. Kong Karl, Ascheberg og Dahlbergh red i spissen for høyrefløyen. Ascheberg ble skadet av to skudd i armen. Første linje besto av åtte kompanier fra Livregementet under befal av oberst [[Nils Bielke (1644–1716)|Nils Bielke]], samt to av kongens drabantkompanier. Fløyen gikk fram i galopp og angrep med blanke våpen, deretter ble pistolene avfyrt «à la française». Bielke ble såret. Etter at det svenske kavaleriet hadde slått det danske og tatt seg over Fylleån og angrep danskene i ryggen, brøt det ut panikk blant danskene som flyktet over elven. Duncan greide ikke å få til en ordnet retrett eller samle de danske troppene til motstand. Han ble derfor nødt til sende bud over til svenskene om at han var beredt om å legge ned våpnene for unngå flere døde. Det ble akseptert av den svenske kongen.<ref name="Isacson3436"/>