Redigerer Slaget ved Glen Trool (avsnitt)

== Slaget ==
Kong Robert klarte å etablere en fast base i [[Ayrshire]], men det var viktig at han gjorde framskritt mot fienden hvis hans sak skulle tiltrekke seg den ekstra støtten som var så åpenbart nødvendig. En tidlig suksess kom med et angrep på en engelsk leir på den østlige bredden av innsjøen Clatteringshaws Loch. De tok noen engelskmenn til fange, mens andre unnslapp. Det varslet fienden om hans nærvær. Edvards utsendte kommandant, [[Aymer de Valence, 2. jarl av Pembroke]], mottok etterretning om at fienden hans hadd slått leir i nærheten av Glen Trool.

Engelskmennene samlet en kavaleritropp på opptil 1500 mann satte etter den skotske kongen for å uskadeliggjøre ham en gang for alle. Med kanskje 300 krigere til fots ble Bruce jaget på en hard fottur gjennom skoglandet, inn i dalen og oppover fjellsiden på sørsiden av Glen Trool. Dette var en vanskelig posisjon å nærme seg, for innsjøen tar opp det meste av dalen, med bare et smalt spor avgrenset av en bratt skråning. Nær midten presser bakken seg fram i et stupbratte landfeste. Valence sendte et angripende parti i forveien, av ukjent størrelse, kanskje i håp om å fange fienden uforberedt på omtrent samme måte som i [[slaget ved Methven]]. Denne gangen utnyttet imidlertid kong Robert terrenget effektivt og forberedte seg på et bakhold. Kong Robert sendte noen av mennene sine opp skråningen med ordre om å løsne med spaker og brekkjern så mange av de løsrevne granittblokkene de kunne.<ref name="Mackenzie">Mackenzie, William & Symson, Andrew (1841): [https://books.google.com/books?id=bABQAAAAYAAJ&pg=RA1-PA11&lpg=RA1-PA11&dq=Steps+of+Trool&source=bl&ots=_LqtNClJ6r&sig=SfwoD8CBX5wggtD14fgNIvpUIt8&hl=en&sa=X&ved=0CEcQ6AEwC2oVChMIovrkmsblxgIVg3E-Ch0UFQq2#v=onepage&q=Steps%20of%20Trool&f=false ''The history of Galloway''], J. Nicholson</ref>

Her besluttet han å slå tilbake. De la seg i bakhold og da engelskmennene red inn i dalen rullet skottene svære steiner nedover på dem og fulgte etter med en skur av piler. De engelsk kavaleristene ble slått tilbake og Robert Bruce kunne slippe unna uten at det var større tap for noen av partene.<ref name="Magnusson_172">Magnusson (2000), s. 172</ref> De engelske soldatene som ble drept i slaget ved Glen Trool ble begravet i flat mark på toppen av innsjøen, kjent som Soldier's Holm.<ref>Maxwell, Herbert (1906): [https://books.google.com/books?id=BYAKAQAAMAAJ&pg=PA160&lpg=PA160&dq=Steps+of+Trool&source=bl&ots=2fQdUsbhNv&sig=IlwWNU8boMY_obUG0VRjAZbxUwg&hl=en&sa=X&ved=0CFEQ6AEwDWoVChMIovrkmsblxgIVg3E-Ch0UFQq2#v=onepage&q=Steps%20of%20Trool&f=false ''Robert the Bruce and the Struggle for Scottish Independence''], G.P. Putnam's sons</ref> Nederlaget til jarlen av Pembroke og hans 1500 tunge kavaleri for Bruce og hans 300 menn var et stort løft for den skotske moralen.<ref>Crome, Sarah (1999): ''Scotland's First War of Independence'', s. 97</ref>

[[Fil:Bruce's Stone, Loch Trool - geograph.org.uk - 14804.jpg|thumb|Bruces minnestein ved Loch Trool]]
[[Fil:Bruce's Stone, Moss Raploch - geograph.org.uk - 1574926.jpg|thumb|Den andre minnesteinen ved Moss Raploch]]
Trefningen var relativ liten, ingen avgjørende seier for Robert Bruce, men propagandaverdien var enorm. I [[Magnus Magnusson]]s ord: «Bare det faktum at han rømte – og mange andre rømminger som [[John Barbour|Barbours]] krøniker – begynte å gi romantikk og troverdighet til kongen uten, foreløpig, ordentlig kongerike.»<ref name="Magnusson_172"/> Pembroke fikk et truende brev fra kong Edvard etter at han ikke greide å fange Bruce ved Glen Trool som anklaget ham for å være sendrektig. Robert Bruce ikke bare overlevde, men fortsatte den påfølgende måneden å vinne betydelig mot en ydmyket Pembroke i [[slaget ved Loudoun Hill (1307)|slaget ved Loudoun Hill]].<ref name="Magnusson_172"/>