Redigerer Slaget ved Gadebusch (avsnitt)

== Slaget==

Den følgende morgenen dro den svenske [[oberst]] Bassewitz med en kavaleristyrke på 200 mann til hest ut for å undersøke fiendens plassering og styrke, og deretter fulgte resten av den svenske hæren i fem kolonner.

Da oberst Bassewitz traff på en fiendtlig feltvakt, som umiddelbart trakk seg tilbake, og Bassewitz kom da så nær at han kunne observere de danske stillingene.

Danske hadde i løpet av natten mellom 8. og 9. desember trukket seg ut av sin leir ved Gadebusch og tatt oppstilling i slagorden på et høydedrag i nærheten. På den ene siden hadde de en stor skog og på den andre siden var de beskyttet av elven som renner gjennom byen. Da den svenske obersten vendte tilbake med sin rapport, dro Stenbock selv ut på observasjon, til tross for at han fortsatt var svekket av sykdom. Han fant at danskene hadde tatt en slik oppstilling at han ikke kunne angripe flankene. Bakkedraget til høyre var besatt av noen danske [[bataljon]]er støttede av [[kavaleri]] og [[artilleri]]-enheter, kun rett i front var det en åpning som ikke var bredere enn rundt 300 meter som den svenske hæren måtte trenge igjennom under beskytning fra danskene. Danskene hadde imidlertid kun kanoner på sin høyre side, men ingen i skogen til venstre, og Stenbock bestemte seg for å beskyte de danske stillingene med kanoner og deretter rykke fram i front.

Klokken tolv om formiddagen rykket oberstløytnant [[Carl Cronstedt]] fram med 12 kanoner og begynte beskytningen av de danske stillingene på høydedraget. Da danskene trakk seg noe tilbake, ble angrepet i front innledet rundt kl. 13.00. Det ble harde kamper, og særlig det svenske Dalregementet mistet en stor del av sine offiserer. Det danske kavaleriet var de første til å vike plassen og begynne å trekke seg tilbake, mens de danske styrkene på den andre flanken hadde framgang. Men de måtte trekke seg tilbake sammen med kavaleriet. Samtidig begynte det å snø i løpet av formiddagen, og da danskene trakk seg tilbake i firetiden var det blitt for mørkt for svenskene til å oppta forfølgelsen. I tillegg var svenskene svekket etter store tap.

Generalløytnant [[Carl Gustaf Dücker]], som lede svenskenes venstre flanke, fikk under slaget en kule i venstre kinnben, og kulen ble sittende fast i halsen hans. Oberst Palmfelt, som  ledet svenske Västgöta-Dals regimentet fikk en kule i mellomgulvet og døde noen dager etter slaget.

På den danske side klarte de to øverstkommanderende grev [[Jakob Heinrich von Flemming]] og den danske kongen [[Frederik IV av Danmark og Norge|Frederik IV]] og komme seg unna, mens generalmajor Daa og brigader Bülow døde. Generalmajor Mörner ble tatt til fange, men ble senere løslatt.