Redigerer Slaget ved Fitjar på Stord (avsnitt)

==Slaget==

Eirikssønnene steg i land med hæren på Fitjar og marsjerte mot den langt mindre kongehæren. Kong Håkon hadde tatt på seg [[ringbrynje]], men ettersom han så at motstanderne var mange tok han av seg ringbrynjen for å oppildne og sette mot i sine menn, vise mot og villighet til å seire eller dø. Ved å bruke hirden i tillegg til bondehæren håpet han å kunne rette et overraskende angrep mot motstanderne og slå deres slagorden i stykker. Idet signalet kom, angrep den kongelige hæren med stor kraft inn i storhæren.

Ifølge skalden [[Øyvind Skaldespiller]]s kvad [[Håkonarmål]]:<ref>''Hákonarmál'' str. 2-4; ''[[Håkon den godes saga]]'', kap. 30</ref>

:''Bjørns bror fant de, brynjekledd stod ham, den hellige kongen, kommet under kampfanen, spydene seg senket, seiersmerket rister,
:så i gang kom kampen.''

:''Han ropte til håløyger og til holmryger, jarlers banemann gikk til striden, godt følge av nordmenn fulgte den gavmilde, øydaners skrekk stod under eirhjelm.''

:''Han reiv av seg hærklærene, heiv brynja i bakken, hirdmenns herre, før til hogg han tok, leikte med mennene, landet vil han verge, gladlynte kongen stod under gullhjelmen.''

[[Tord Sjåreksso]]n om Toralv Skolmsson den sterke i hirden:{{tr}}

:''Mot de som kom fra sjøferd kampharde og kjempet, sted en hær med sverdet glad på Stord ved Fitjar, gnister stod av sverdet, skjold han bar i striden, han torde kjempe nærmest nordmennenes konge''

Øyvind Skaldespiller:<ref>Hákonarmál str. 5</ref>

:''Så beit da sverdet i stridsmanns hand gjennom Odins krigsklær som i klart vann, brodder brakte, brutt ble skjoldene, klinger skranglet mot hærmenns skaller.''

:''Gullringers gud gikk over skjoldene og nordmenns hauser med harde sverdføtter, det var kamprop på øya, kongene rødfarget skinnende skjoldborg i stridsmenns blod.''

Slaget nådde et klimaks idet to vikinger, Øyvind Skrøya og Alv Askmann med deres flokk ropte etter Håkon under kongemerket idet hans gyldne hjelm ble dekket til med en hette. De fikk svar fra kongen: «Hold fram som du stevner, om du vil møte nordmannakongen!»<ref>''Håkon den godes saga'', kap. 31</ref>

:''Valkyrjevær han vakte, en venn for menn, ei for gullet, bad så Skrøya aldri snu seg, men rett fram stevne.''

:''Om du full av kamplyst nordmenns konge vil finne, hold da fram mot den høye høvding, svinger av sverdet!''

Øyvind og hans bror nådde fram etter en hard tørn og prøvde å hugge ned kongen idet Toralv kom til med sitt skjold. Med skjoldet til Toralv slått til side av hugget mot kongen grep kongen sitt sverd Kvernbit med begge hender og hogg til. Etter at Øyvind var blitt kløyvet i hode og hals til akselene, felte Toralv Alv.

Øyvind Skaldespiller:

:''Fra begge kongens hender beit, vet jeg, biske sverdet ham, som måtelig modig ved masta bor og brygger.''

:''Uredd kongen kløyve med gullhjaltet klinge hårvokst hode under hjelmen, drepte danen.''

Tvekampen var vendepunktet. Motet begynte å forlate krigerne i den danske hæren, og de begynte å trekke seg i uorden. De la seg dermed åpne for brutale hugg av den norske hæren som drev dem til strendene der skipene lå. Disse blir forfulgt av Håkon Adalsteinsfostre som med sin slagplan hadde lykkes, men idet seieren var sikret, kom en bueskytter fram og ropte ut: «Gi plass for kongens bane!»<ref>''Håkon den godes saga'', kap. 31</ref>

Håkon jaget Eirikssønnene på flukt, men Håkon ble så truffet i sluttfasen av kampen:
* Noregs konungatal sier han ble skutt i hånden.<ref>Norges Kongerække på Vers (C.C.Rafn) – heimskringla.no - https://heimskringla.no/wiki/Norges_Konger%C3%A6kke_p%C3%A5_Vers_(C.C.Rafn)</ref>
* Ågrip forteller at en pil traff skulderen under brynjen.<ref>Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norrøne bokverk, 1973, side 29 - https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=31&searchText=blod%C3%B8ks</ref>
* Historia Norvegiæ forteller at han ble truffet av et spyd i den høyre armen.<ref>Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921, side 37 - https://www.nb.no/items/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?page=35&searchText=blod%C3%B8ks#33</ref>
* Theodoricus forteller at han uventet ble rammet av en pil.<ref>Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings. Utgitt av Egil Kraggerud. Novus forlag, Oslo, 2018, side 339.</ref>
* Saxo Grammaticus forteller at det var et spyd.<ref>https://heimskringla.no/wiki/Harald_Blaatand</ref>

Tord Sjåreksson:

:''Vargdreperen verget så vidt den fremste fylking, må han eldes som konge, de ønsket, men fred bøtes.''

''Gunnhilds arvinger sørfra, gullskadende, var kommet, fikk det tungt på flukten, enda falt var kongen.''

:''Trøtt de sårede bønder satte seg til åra, en eller annen, så man, oppgav ånden av det''

:''En kraftig kjempe, vet jeg, gikk kongen nest i kampen modig kar gav rammen riktig tørstedrikke''