Redigerer Slaget ved Ethandun (avsnitt)

== Alfreds posisjon før slaget ==
Guthrum og hans menn benyttet den vanlige danske strategien med å okkupere en befestet by og deretter vente på en «fredsavtale» som involverte penger for at de ga et løfte om forlate området umiddelbart. Alfred fulgte etter den danske hæren og forsøkte å forhindre mer skade enn hva som allerede hadde skjedd. Det begynte i 875 da Guthrums krigere «unngikk vestsaksernes hær og gikk inn i Wareham.»<ref name="Garmonsway74">Garmonsway, G. N., red. (1972): ''The Anglo-Saxon Chronicle'', s. 74</ref> Deretter ga danene gisler og sverget på å forlate og overlate landet til Alfred, som betalte dem av.<ref name="smith_70">Smyth, Alfred P. (1995): ''King Alfred the Great'', s. 70</ref> Danene dro øyeblikkelig videre til [[Exeter]], det vil si at de trengte seg enda dypere inn i Alfreds rike, og hvor de høsten [[877]] inngikk ytterligere en «fredsavtale» med Alfred,<ref name="Garmonsway74"/> hvor betingelsene (igjen) var å forlate hans kongerike og ikke komme tilbake.<ref name="smith_72">Smyth, Alfred P. (1995): ''King Alfred the Great'', s. 72</ref> De holdt dette løftet og tilbrakte resten av 877 i [[Gloucester]].<ref name="smith_72"/> Alfred tilbrakte julen i Chippenham, rundt 48&nbsp;km unna Gloucester. Danene gikk til angrep «midtvinteren etter [[Helligtrekongersaften|tolvte juledag]]»,<ref name="Garmonsway74"/> antagelig i løpet av natten den 6. og 7. januar 878. De erobret Chippenham og tvang Alfred på flukt «med en liten styrke» inn i villmarken.<ref name="Garmonsway74"/> Det er til denne perioden at fortellingen om kong Alfred brente kakene tilhører.<ref>Horspool, David (2006): ''Why Alfred Burned the Cakes'', s. 2-3. Selv om det kan ha vært en tidlig muntlig tradisjon om kakene som ble brent, er det ingen samtidige henvisninger til fortellingen om kakene. Den første gangen den opptrer er et hundre år senere, og den kan ha blitt oppdiktet for å fremme en uklar helgen ([[Neot av Cornwall|sankt Neot]]), og som er omtalt i et avsnitt av [[Asser av Sherborne|Assers]] biografi ''Livet til kong Alfred''.</ref>

Alfred synes på denne tiden å ha forsøkt uten hell å forfølge danene rundt i Wessex mens danene var i en posisjon som passet dem godt. ''Den angelsaksiske krønike'' forsøkte å formidle inntrykket at Alfred hadde initiativet; det er «en mild krønike som lakonisk lister bevegelsene til de danske seierherrene mens den på samme tid med dårlig oppriktighet strevde med å gi inntrykket at Alfred hadde kontroll.»<ref name="smith_70"/> Selv om Alfred hadde nådd fram til den danske styrken er det usannsynlig om at han kunne ha oppnådde noe. Det faktum at hans hær ikke kunne forsvare det befestede Chippenham selv i «en tidsalder ... som ennå var uvant i beleiringskrig»<ref name="smith_72"/> innebar at det var en stor tvil på dens evne til å beseire danene på en åpne mark, uten støtte fra befestninger. Det var lite som Alfred kunne gjøre med den danske trussel mellom 875 og slutten av 877, bortsett fra å betale fienden til å trekke seg tilbake.