Redigerer Slaget på Stiklestad (avsnitt)

== Slaget ==

[[Fil:Olav_den_helliges_saga_-_Kong_Olavs fall_-_H._Egedius.jpg|thumb|Olav faller på slagmarken. Tegnet for den illustrerte Snorreutgaven av Halfdan Egedius.]]
[[Fil:Olav_den_helliges_saga_-_Torgils_og_Grim_foerer_Olavs_lik_bort_-_H._Egedius.jpg‎|thumb|Torgils og Grim bærer Olavs lik bort fra slagmarken. Tegnet for Snorres ''Norge Kongesagaer. Heimskringla'' (1899) av Halfdan Egedius.]]
[[Fil:Arbo-Olav_den_helliges_fall_i_slaget_på_Stiklestad.jpg|thumb|[[Peter Nicolai Arbo]]s romantiske maleri ''Olav den Helliges død'' fra [[1859]].]]
[[Fil:Olav_der_Heilige06.jpg|thumb|Alterbilde fra Nidaros som viser Olavs død på Stiklestad. Det er fra første halvdel av 1300-tallet]]
[[Fil:Olav der Heilige02.jpg|thumb|Olav den helliges død. Miniatyrbilde fra [[Flateybok]] ca. 1390.]]
Kildene er samstemte om at Olav døde [[29. juli]] etter den [[julianske kalender]]. Kildene er uenige om hvilket år det var. Forfatteren av [[Passio Olavi]] mente det var i 1028<ref>Øystein Morten: Jakten på Olav den hellige, Spartacus forlag, Oslo, 2013. ISBN 978-82-430-0565-5, side 210 note 30.</ref>, [[Theodoricus Monachus]]<ref name="Morten 2013">Morten, Øystein (2013): ''Jakten på Olav den hellige'', Spartacus forlag, Oslo, ISBN 978-82-430-0565-5, side 210 note 30.</ref> og [[Den legendariske saga om Olav den hellige|''Den legendariske Olavssagaen'']] mente det var i 1029<ref name="Morten 2013"/>, Snorre Sturlason<ref name="Morten 2013"/> [[Annales Regii]]<ref>Storm, Gustav (1888): ''Islandske Annaler intil 1570'', side 107.</ref> og ''[[Den angelsaksiske krønike]]''<ref name="Morten 2013"/> mente det var i 1030, [[Annales Reseniana]]<ref>Storm, Gustav (1888): ''Islandske Annaler intil 1570'', side 17.</ref> mente det var i 1031 og ''[[Gammelnorsk homiliebok]]''<ref name="Morten 2013"/> mente det var i 1034.

Hva som skjedde på Stiklestad er de eldste kildene noenlunde samstemte om:<ref>Morten, 2013, side 132.</ref>
* ''Den anglosaksiske krønike'' fra 1043 forteller at han ble drept av sine egne,
* [[Adam av Bremen]] skrev ca. 1070 at Olav ble myrdet av noen menn i et bakhold,
* [[Florence av Worcester]] skrev ca. 1100 at han ble utsatt for et feigt overfall.
Fortellingene om et slag dukker først opp i ''[[Roskildekrøniken]]'' fra ca. 1135, som forteller at Olav ble drept av noen få menn i et slag. Et stort slag på Stiklestad med mange detaljer, kommer ikke før sagaene på 1200-tallet, og var da trolig diktet opp som en del av legendedannelsen.

Snorre Sturlason har en oppdiktet fortelling som kort fortalt består av at om morgenen, før slaget begynte, sov [[Olav den hellige|Olav]] en stund. Han skal ha fortalt etterpå at han hadde drømt at han klatret opp en stige inn i himmelen. Dette ble en viktig del av Olavslegenden, da det ble sett som et tegn på at Olav hadde fått vite at han skulle lide [[martyr]]døden. [[Snorre Sturlason]] skrev at han ble møtt av en hær ledet av [[Hårek fra Tjøtta]], [[Tore Hund]] og [[Kalv Arnesson]] Han skrev også at hæren besto av mer enn 7 000 mann, omkring dobbelt så mange som det Olav hadde. Tallet er tvilsomme, både de absolutte tall og forholdstallet. Kongshæren besto hovedsakelig av deler av [[hird]]en, utenlandske soldater og tilfeldige eventyrere han hadde rekruttert på veien gjennom Sverige. Den såkalte bondehæren var en bred allianse der de fleste norske høvdinger inngikk, sammen med frie bønder, både kristne og hedninger.

Bondehæren viste seg å være den sterkeste, og Olav ble omringet av sine fiender. Det blir som regel oppgitt at Kalv Arnesson var den som hogg kongen på venstre side av halsen, men Snorre Sturlasson oppgir selv tvil om dette. Ved Kalv Arnessons side var det en annen ung mann som også het Kalv, sønn av Arnfinn Armodsson. Snorre sier kun at kongen fikk et hogg av en Kalv, og legger til «Folk er ikke enige om hva det var for en Kalv som gav kongen det såret.» Snorre hevder at [[Kalv Arnesson]] hogg kongen i halsen, [[Tore Hund]] stakk et spyd i magen og [[Torstein Knarresmed]] hogg Olav i låret. Snorres framstilling av kong Olavs død er tolket å være i samsvar med blant annet motivet på en [[portal]] fra den nedrevne [[Hemsedal stavkirke]]. [[Oddgeir Hoftun]] tolker Snorres beretning og middelalderens bilder av drapet som preget av hedensk kult innenfor en kristen, mytisk ramme. Han mente det var beskrevet som et [[hedensk]] kultdrap. Beskrivelsen var grunnlag for sankt Olavs [[mytologiske]] virkekraft i et hedenske samfunn. Det la grunnen til at det hedenske [[Trøndelag]] kunne legges under kristen kongemakt uten væpnet kamp kort tid etter Sankt Olavs død og opphøyelse til helgen.<ref>Hoftun 2002, side 94-105; Hoftun 2008</ref> Han mener at Snorres beretning om kong Olav og hans død under slaget på Stiklestad således først og fremst er å betrakte som en gjengivelse av en formfullendt [[legende]] som hadde til hensikt å fremme og konsolidere kristendommen i både hedenske og kristne samfunn.