Redigerer Slaget om Santa Clara (avsnitt)

==Angrepet på byen==
[[28. desember]] 1958 dro Guevaras kolonne fra kystbyen Caibarién langs veien til byen Camajuaní, som ligger mellom Caibarién og Santa Clara. Langs veien møtte de mengder av jublende bønder, og det at Caibarién ble tatt i løpet av én dag styrket opprørskjempernes følelse om at deres fullstendig seier ikke var langt unna. Regjeringsstyrkene som voktet hærgarnisonen i Camajuaní forlot postene sine uten motstand, og Guevaras kolonne fortsatte til Santa Clara. I skumringen kom de fram til universitetet i utkanten av byen.

Guevara hadde nå hadde armen sin i et fatle, etter å ha falt ned fra en mur etter kamper i Caibarién. Han bestemte seg for å dele styrken sin på omtrent 300 mann i to. Den sørlige kolonna skulle møte den forsvarende hæren kommandert av oberst Joaquín Castillas Lumpuy. Batista sendte et [[pansertog]] for å forsyne troppene med ammunisjon, våpen og annet utstyr. Dette toget kom fram til foten av åsen Capiro, nordøst for byen, hvor det deretter ble opprettet en kommandopost.

[[Fil:Tren blindado-Santa Clara (Cuba)-Che Guevara-Flikr-emeryjl-388610245 (CC-BY).jpg|thumb|left|Pansertoget, som i dag er et museum.]]

Guevara sendte fram sin «selvmordsskvardon» for å innta åsen ved bruk av håndgranater. Dette var en styrke kjent som «el Vaquerito», ledet av atten år gamle Roberto Rodríguez Fernández.
Forsvarerne på åsen trakk seg bemerkelsesverdig fort tilbake, mens toget, som inneholdt soldater og offiserer fra kommandoposten, dro tilbake til sentrum av byen.

I Santa Clara ble det utkjempet en serie trefninger mellom regjeringsstyrkene og opprørernes andre kolonne, ledet av Rolando Cubela. Innbyggerne i Santa Clara hjalp opprørerne ved å skaffe [[molotovcocktail]] til dem. To av garnisonene, brakken til Leoncio Vidal-regimentet og brakken til landsvaktens 31. regiment, ble beleiret av Cubelas styker, til tross for støtte fra hæren gjennom fly, snikskyttere og stridsvogner.