Redigerer Slaget om Karameh (avsnitt)

==Utvikling==
Den israelske operasjonen ble iverksatt den 21. mars med 15 000 soldater.<ref>{{Kilde www |url=http://helevg.teknograd.no/viewPage.php?uriId=05501619680323Ar00202&product=&docdate=19680323&page=2&part=&timestamp=-56066400 |tittel=VG - Krig ved Jordan (23.03.1968, s.2) |besøksdato=2010-03-28 |arkiv-dato=2016-03-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160306073845/http://helevg.teknograd.no/viewPage.php?uriId=05501619680323Ar00202&product=&docdate=19680323&page=2&part=&timestamp=-56066400 |url-status=død }}</ref> Israel antok at den jordanske hæren ville ligge lavt, men jordanerne valgte heller å slutte seg til [[Det palestinensiske folk|palestinerne]]. 

Ifølge [[Said Aburish]] ble Arafat informert av de jordanske myndighetene og flere Fatah-kommandoer, om at Israel forberedte store, militære angrep på landsbyen. Dette førte til at fedayeengrupper som George Habashs nydannede gruppe [[Folkefronten for Palestinas frigjøring]] (PFLP) og [[Nayef Hawatmeh]]s utbryterorganisasjon [[Demokratisk front for frigjøring av Palestina]] (DFLP) trakk sine styrker ut. Arafat ble rådet til å flytte ut sine styrker og hovedkvarterer til en nærliggende ås av en jordansk divisjonskommandør og Fatah-tilhenger. Arafat nektet<ref name="Consolidation of Power">

{{kilde bok 
|forfatter=[[Said Aburish]] 
|tittel=From Defender to Dictator 
|utgivelsesår=1998 
|forlag=Bloomsbury Publishing 
|side=69–98 
|utgivelsessted=New York 
|isbn=1-58234-049-8 }}

</ref> og uttalte: «Vi vil overbevise verden om at det finnes de i den arabiske verden som ikke vil trekke seg tilbake eller rømme».<ref name="Sayigh">

{{kilde bok 
|forfatter=Yezid Sayigh 
|tittel=Armed Struggle and the Search for State, the Palestinian National Movement, 1949–1993 |utgivelsesår=1997 
|forlag=Oxford University Press
|isbn=0198296436 }}

</ref> Aburish skriver at Fatah ble værende på Arafats kommando og at den jordanske hæren godtok å støtte dem dersom det kom til strid.<ref name="Consolidation of Power"/>

Israelerne støtte raskt på problemer under operasjonen, blant annet ble deres fallskjermsoldater utsatt for intens ildgivning av geværmenn som lå skjult i huler like utenfor byen. Dette skjedde samtidig som israelske bakkestyrker ble utsatt for ildgivning av jordanske enheter i nærheten.<ref name=Telegraph/>

De palestinske krigernes motstand tvang israelerne til å benytte kraftigere midler.<ref name=Telegraph/> Etter intense kamper med tungt skyts, pansrede kjøretøy og jagerfly ødela israelerne byen, men de hadde samtidig lidd forholdsvis store tap.<ref name=Telegraph/><ref name="Consolidation of Power"/> Fatah holdt stillingen, noe som overrasket israelerne. Da de israelske styrkene intensiverte sine angrep, valgte den jordanske hæren å involvere seg, og israelerne måtte ty til retrett for å unngå full krig.<ref>

{{kilde bok 
|forfatter=John Bulloch 
|tittel=Final Conflict: The War in Lebanon 
|utgivelsesår=1983 
|forlag=Century Publishing 
|side=165 
|utgivelsessted=London 
|isbn=0712601716 }}

</ref> Ved slutten av slaget hadde nesten 150 av Fatahs krigere, i tillegg til 20 jordanske og 28 israelske soldater, blitt drept. På tross av arabernes høye dødstall regnet Fatah seg som slagets seierherre, sett ut fra den israelske hærens raske tilbaketrekning.<ref name="Consolidation of Power" /> Arafat deltok selv på slagmarken, men detaljene knyttet til hans bidrag er uklare. Hans allierte &ndash; samt [[Mossad|den israelske etterretningstjenesten]] &ndash; hevder at han manet sine menn til kamp og til å holde sine posisjoner gjennom hele slaget.<ref>

{{kilde bok 
|forfatter=Neil Livingstone og David Halevy 
|tittel=Inside the PLO 
|utgivelsesår=1990 
|forlag=Reader's Digest Association 
|side=80 
|isbn=978-0-7090-4548-9 }}

</ref>

Israelerne trakk seg tilbake mot slutten av dagen. Da hadde 28 israelske soldater blitt drept. Til sammenligning døde 40-84 jordanske soldater, og mellom 100 og 200 PLO-soldater.  Israelerne tok hundrevis av mennesker til fange.<ref name="Consolidation of Power" />