Redigerer
Sladder
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Sladderens ulike former og hensikter== Sladder brukes i dag bevisst til å spre positiv ladet informasjon om mennesker, kan være forankret i en tro på at en hvilkensomhelst informasjon er bedre enn ingen oppmerksomhet om personen. Innenfor forretnings- og [[næringsliv]]et kan sladder være et verktøy for å forme strukturer for eksempel med hensikt å plassere personer og organisasjoner innenfor hierarkier, jevnfør også fenomenet [[omdømmejustering]]. Når en innenfor grupper styrker [[moral]]en med positiv informasjon om personer internt, og negativ informasjon om eksterne personer kan det være bevisst bruk av sladder. Sladder kan på den måten inngå som en ingrediens i sosial trening og [[nettverksbygging]]. I noen tilfeller lekkes privat informasjon om andre som skulle vært fortrolig, dette kan skje bevisst for å plante sann privat informasjon, eller informanten kan røpe den ved uhell, det skjer gjerne blant barn. Blant barn forbindes også sladder negativt med angiveri: «Sladrehank skal selv ha bank». Den negative betydning av sladder er sladder assosiert til kvinnesnakk, misunnelse, baksnakking og ryktespredning, har blitt koplet til bygde- og småbymiljøer og har blitt forklart med [[janteloven]]. Ofte forbindes også sladder med planting av usann eller ikke-verifisert informasjon, kan være ledd i systematiske kampanjer for å skade andre mennesker eller [[organisasjon]]er, noen ganger for å fordreie omdømmet til mennesker og systemer. Dette skjer i ulike skalaer, fra vennegjenger til aktører i forretningsverdenen og nasjonal og internasjonal politikk. Den mest uskyldige formen kan være et resultat av behovet for å uttrykke følelser og antipatier, mens det andre ganger kan være ønske om å sverte og kanskje til og med styrte demokratisk valgte ledere. Det er et behov for sladder i alle sosiale sammenhenger, undersøkelser påviser at opp mot 70 % av all [[kommunikasjon]] i mellommenneskelige forhold dreier seg om sladder. Dette har mange utnyttet til en levevei, den delen av ukebladspressen som har spesialisert seg på omtale både av de ekte kjendiser og av personer av den type «kjendiser» som trenger hjelp til å bli kjent, man snakker om den såkalte [[sladrepresse]]n. Denne formen for sladrespredning skjer også svært ofte i mot viljen og i mot ønsket til kjendisen som da blir et offer og man kan si den representerer en moderne form for sladrespredning. I flere land har kjendiser ment seg skadet av sladrepressen og har tatt rettslige skritt for oppreising. Et konkret eksempel er den negative og usanne omtale som kronprinsesse [[Mette-Marit]] har vært utsatt for i tyske og norske ukeblad samt i andre artikler som har tiltatt form av kampanjer. I tilfellet med sladrepressen kan en også si at sladder fyller et behov for lett tilgjengelig [[underholdning]] i befolkningen.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Commons-kategori er ikke angivet på Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon