Redigerer Skutevraket i Drammen (avsnitt)

== Skutevraket ==
Pål Nymoen under de innledende undersøkelsene kom fram til en foreløpige konklusjon om hva slags skipsvrak det var, en [[skute|frakteskute]] på omkring 75 fot (25 meter) i lengde trolig fra 1700-tallet. En relativ stor [[klinkbygging|klinkbygde]] skute med to master som kan ha seilt ut til flere land, [[ballast]]en besto av masse flintstein som er trolig fra [[Danmark]] eller [[Tyskland]]. Grovt [[eik]]etømmer hadde blitt brukt til å lage [[bunnstokk]]er og [[spant]]er til skuten, derfor er det ikke sikkert om denne ble bygget i [[Norge]].

Som et veldig grovt bygget fartøy var det brukt lenge som en frakteskute. Mye tyder på at skutevraket har hatt en last med [[tønnestav]]er til produksjon av [[tønne]]r, meget viktig for sildefisket og transport av mat som væske. ''[[Bøkker|Bødtkerne]]'' i tønnefabrikasjonen ofte hadde deres bøkkerverksteder i de viktige skipningssteder på Norge. I november var hittil omkring hundre tønnestaver av eik funnet.

Skutevraket har vist seg å være interessant som et lokalt handelsfartøy fra 1700-tallet der gode beskrivelser på forskjellige skipstyper og båttyper er sjeldne i en viktig periode for den norske fartøyteknologiske utviklingen. I begynnelsen var fraktefartøyene fra sør- og øst-Norge drektige seilskuter betegnet som «lektere for seil», bygget etter nedarvede tommelfingerregler, øyemål og halvmodeller. Flere og flere skipsbyggere fra siste halvpart av 1700-tallet, hadde lært seg hvordan å «konstruere» skip etter teknisk tegning.

Dateringen av skutevraket er ennå ikke sikkert, men det er sendt materiale til [[dendrokronologi]]sk undersøkelse.