Redigerer Skuddene i Sarajevo (avsnitt)

== Advarsler ==
Det hadde forekommet attentater mot høytstående personer i Bosnia-Hercegovina tidligere. Studenten [[Bogdan Žerajić]] hadde planlagt et attentat mot keiser [[Frans Josef I av Østerrike-Ungarn|Frans Josef]] i [[1910]], men hadde oppgitt planen på grunn av monarkens høye alder. I stedet skjøt han samme år på den østerriksk-ungarske guvernøren i Bosnia, general [[Marijan Freiherr von Varešanin]], ved åpningen av den bosnisk-hercegovinske landdag. Han rammet imidlertid ved siden av og begikk deretter selvmord ved å skyte seg i hodet. Žerajić ble et forbilde for Princip; han skal ha svoret å hevne han ved hans grav.

I tiden forut for Franz Ferdinands besøk i Bosnia var det kommet advarsler, men ingen av dem var så konkrete at de fikk erkehertugen til å avlyse besøket. «Jeg lar meg ikke plassere under en glassklokke» hadde han uttalt ved en annen anledning. «Vi er alltid i livsfare. Man må stole på Gud». Da ingen regnet med noen fare, ble sikkerhetsforanstaltningene deretter. Tidsplanen og ruten ble offentliggjort i avisene uker i forveien, muligens også for å lokke så mange jublende tilskuere til som mulig.

Da den serbiske regjeringssjefen [[Nikola Pašić]] hørte om attentatplanene på forhånd, befant han seg i en delikat situasjon. Dersom han lot planen gjennomføre, risikerte han krig med Østerrike-Ungarn på grunn av forbindelsene til den hemmelige organisasjonen ''Ujedinjenje ili Smrt'' (''Gjenforening eller død''  også kalt ''[[Den svarte hånd]]''.)

Dersom han forrådte planen risikerte han å bli stemplet som forræder av sine landsmenn. Pašić forsøkte å advare Østerrike-Ungarn mot attentatet med vage diplomatiske uttalelser og betrodde oppgaven til den serbiske utsendingen i Wien, Jovan Jovanović. I Wien ble Jovanović ansett for å være nasjonalist og ble sjelden mottatt hjertelig. Han fikk finansminister von Biliński i tale. von Biliński var kjent som åpen og omgjengelig og Jovanović meddelte ham at det ville være godt og fornuftig om Franz Ferdinand unnlot å reise til Sarajevo, da ellers «en eller annen ung serber i stedet for en løspatron kunne ta en skarp og skyte ham ned». Biliński forsto ikke betydningen av ordene og svarte med et smil: «la oss håpe at noe slikt aldri vil skje» og fortalte ingen om samtalen.