Redigerer Skottland i høymiddelalderen (avsnitt)

== Opprinnelsen til kongedømmet Alba ==
{{utdypende|Opprinnelsen til kongedømmet Alba}}

[[Fil:Forres sueno.jpg|thumb|[[Suenos stein]] ligger ved Forres, fra det gamle kongedømmet i Fortriu, er et testamente av de piktiske kongenes makt.]]I løpet av epoken under [[Romerriket|det romerske rikets]] okkupasjon av De britiske øyer endte provinsen Britannia formelt ved [[Hadrians mur]]. I området mellom denne muren og [[den antoninske mur]] oppmuntret romerne en rekke høvdingdømmer til å fungere som en buffersone mellom de romerske territoriene og de nordlige områdene til [[Piktere|pikterfolket]]. Utviklingen av [[Piktere|Piktland]] i seg selv var i henhold til den historiske modellen som ble utviklet av [[Peter Heather]], en naturlig reaksjon på den romerske [[imperialisme]]n. Innen år 900 hadde pikternes samfunnslag utviklet seg til det gæliske kongedømmet Alba.

På [[900-tallet]] hadde den skotske eliten begynt å utvikle en erobrings[[myte]] for å forklare sin gælifisering, en myte som ofte kalles for [[MacAlpins forræderi]]. Med dette menes at Skottlands tradisjonelle første konge, Cináed mac Ailpín, ([[Kenneth I av Skottland]]), formodentlig skal ha tilintetgjort pikterne i én eneste erobring. Til de tidligste versjonene av denne myten hører «Den hellige Cathróe av Metz’ liv» og den kongelige slektshistorien, som sporer sin opprinnelse tilbake til ''Fergus Mór mac Eirc'' ([[Fergus I av Dalriada]]). Under ''Máel Coluim IIIs'' ([[Malcolm III av Skottlands]]) regime nedfelte diktet «[[Duan Albanach]]» myten i den gæliske diktertradisjonen. På [[1200-tallet|12-]] og [[1300-tallet]] ble disse [[mytologi]]ske tradisjonene innlemmet i de dokumenter som nå kjennes som [[Poppelton-manuskriptene]], og i [[Arbroath-deklarasjonen av 1320]]. Dette ble trodd i den tidlige moderne perioden og senere; selv [[Jakob I av England|Jakob VI av Skottland]] (som samtidig var Jakob I av England og Irland) regnet sin opprinnelse tilbake til Fergus, og sa selv at han var en «monark som sprang ut fra Fergus’ rase».

Moderne historikere har derimot begynt å avvise denne forestillingen om Skottlands opprinnelse. Ingen samtidige kilder nevner denne erobringen. Gælifiseringen av Piktland var en lang prosess som gikk forut Cináed, og det var beviselig gælisktalende piktiske herskere, kongelig piktisk beskyttelse og støtte til gæliske poeter, gæliske inskripsjoner, og gæliske stedsnavn. Begrepet «konge av Alba», kun registrert på begynnelsen av 900-tallet, er muligens en gælisk oversettelse av Piktland. Endringene i identitet kan muligens forklares ved at det piktiske språket døde ut til fordel for gælisk språk, men like viktig er at ''Causantín mac Áeda'' ([[Constantine II av Skottland]]) tillot skottifiseringen av den piktiske kirke, og det [[psykologi]]ske presset fra nordmennenes invasjonsbølger, mest følt i det piktiske hovedområdet i Fortriu, det vil si de nordlige områdene rundt [[Moray]] og [[Easter Ross]] i dagens Skottland.

Utenfor Alba forble [[kongedømmet Strathclyde]] i dalen til elven [[Clyde]] delvis uavhengig, tilsvarende med [[gæler]]ne (betegnelse for de som snakket et gælisk språk) i det vestlige området [[Argyll]] («Gælernes kystland») og de nordvestlige øyene (nordlige Irland og deler av områdene Argyll, [[Bute (grevskap)|Bute]] og [[Antrim (grevskap)|Antrim]] (tidligere ''[[Dál Riata]]'')), men ikke [[Hebridene]]. De sørøstlige områdene var blitt oppslukt av [[Bernicia|det engelske kongedømmet Bernicia/Northumbria]] på [[600-tallet]], og nye invasjoner med nordmenn begynte å dominere mesteparten av de vestlige og nordlige øyene, Hebridene og [[Shetland]], foruten nordspissen av Skottland ([[Caithness]]). Også i området rett nord i [[Irskesjøen]] på øya [[Man]], og dessuten [[Galloway]] som var under sterk norrøn og gælisk innflytelse, men uten at et kongedømme reiste seg i sistnevnte område.