Redigerer Skjåk (avsnitt)

== Historie ==
Etter siste istid er det antatt at [[rein]]en fulgte iskanten etterhvert som denne trakk seg nordover [[Skandinavia]]. Reinen trenger et svalt klima, og levekårene langs iskanten er derfor ideelle. Reinen var grunnlaget for at det kunne leve mennesker i innlandet i Norge, etter hvert som isen ble borte. Skjåk ligger midt i den sentrale trekkruta for den interskandinaviske reinsstammen. De store fangstanleggene i fjellet og spor etter boplasser vitner om at jakt og fangst har stått sentralt i Skjåk helt fra [[istiden]] og frem til i dag. 

Dalføret ligger øst-vest, noe som gjør at sola får godt tak i fjellsidene. Siden det er lite nedbør i Skjåk måtte man bygge demningsanlegg i fjellet. Korndyrking ble dermed mulig. Samtidig med jordbruket vokste det frem sterke håndverkstradisjoner.

Største ulykken i Skjåk i nyere historie: [[Rasulykken i Skjåk i 1913]]

[[Olav den hellige]] skal ha sett utover bygdene [[Lom]] og Skjåk på sin kristningsferd og sagt følgende: «Det er synd å brenne så fager ei bygd», i Skjåk ville de ikke på denne tiden legge seg under [[kristen]] tro. Det er uvisst om bygdene ble brent av kongen.

Skjåk var tidligere del av Lom og ble kalt «Nordherad».<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1974 | tittel = Gudbrandsdalen | isbn = 8205062838 | isbn = 8205062846 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052901006 | side = }} </ref>