Redigerer Skip (avsnitt)

==Historie==
===Egypterne===
[[Fil:Maler der Grabkammer des Menna 013.jpg|thumb|250px|Egyptisk skip (1422-1411 f.kr.)]]I og med at skillet mellom båt og skip er uklar, er det også vanskelig å bestemme når skipenes historie startet. Av de aller tidligste er antakelig egypternes transportskip som kan spores tilbake til ca. 3000 f.kr. Skipene var kjølløse, naglete treskip. I Egypt skal den dominerende vindretningen ha vært fra nord. Dermed kunne egypterne seile fra nord og oppover Nilen mot sør. For returreisen kunne de drive med strømmen og hjelpe til med årer. Det største skipet som kan finnes i gamle egyptiske kilder er dronning Hatsheputs skip fra ca. 1400 f.kr. Det var 100 meter langt og kunne frakte 350 tonn.{{Trenger referanse}}

===Fønikerne===
Videreutviklingen av seilene gjorde at skipene kunne reise friere og lenger og brukes både til transport og krigføring. De første, enkle navigasjonsmetodene gjorde at skipene kunne forlate de nære kystområdene. Fønikerne (1000-774 f.kr.) ble viden kjent som dyktige sjømenn. De seilte handelsskip fra Kanaan i dagens Libanon og Syria igjennom hele Middelhavet, opp til De britiske øyer og også rundt Afrika. Skipene var kortere og bredere enn egypternes. Dessuten hadde de en kjøl som antakelig gjorde dem sterkere.{{Trenger referanse}}

===Grekere og Bysants=== 
I krig krevet nærkamp enda større manøvreringsdyktighet enn det seilene kunne gi. Fønikerne bygget biremene som hadde to dekk med roere. De mer krigerske grekerne (800-146 f.kr.) lanserte også triremene. Og som navnet antyder, hadde de tre dekk med roere.{{Trenger referanse}}

Fra et eller annet sted mellom det fjerde og andre århundre før Kristus dukket latinerseilet opp i middelhavet. Dette spredde seg langsomt og var i senantikken og den tidlige middelalder å finne på bysantinske og italienske skip. Herifra spredde latinerseilet seg langsomt til resten av Europa i senmiddelalderen. Mens de tidligere skipene hadde overlappende bord som var naglet sammen, introduserte bysantinske skipsbyggere skrog der bordene lå butt i butt. [[Kravellbygging]] skulle gjøre det mulig å bygge større skip.{{Trenger referanse}}

===Kineserne===
I en annen del av verden utviklet kineserne svært avanserte skip. Allerede 900 e.kr. hadde de seil som gjorde at de kunne krysse mot vinden. Roråren hadde de byttet ut med ror på rorstamme så tidlig som 100 e.kr.{{Trenger referanse}}

Kineserne kunne bygge de største seilskipene verden til da hadde sett. Allerede på 1200-tallet hadde Marco Polo fortalt om skip med fire master, 60 lugarer og mannskap på tre hundre mann. I 1400 e.kr. var de over 150 meter lange og under ledelse av admiral [[Zheng He]] la de under seg landområder fra Afrika i vest til Stillehavet i øst nesten et hundreår før Kristoffer Columbus oppdaget Amerika i 1492.{{Trenger referanse}}

En annen banebrytende egenskap ved den kinesiske skipsbyggingen var vanntette innvendige skott som gjorde skipene mye mer sjøsikre i tilfelle skade.{{Trenger referanse}}

===Nordeuropeerne===
[[Fil:Santa-Maria.jpg|right|thumb|Kristoffer Columbus skip Santa Maria var en [[karakk]].]]

Nordeuropeisk sjøfart utviklet seg tildels uavhengig av rikene rundt [[Middelhavet]]. De første «skipene» var trolig uthulte trestammer. I så måte var den såkalte [[Sørumbåten]] (en norsk [[stokkebåt]] fra cirka 170 [[f.Kr]].) omkring eleve meter lang og kunne ta tolv mann med lette håndvåpen. Helleristninger viser imidlertid at man alt i [[bronsealderen]] hadde større og mer avanserte roskip, som trolig var [[klinkbygde båter|klinkbygde]]. [[Vikingskip]]ene var også klinkbygde, åpne fartøyer, men disse var også rigget for seilføring. [[Langskip]]ene var smekre og hurtige roskip som også kunne seiles og var havgående. [[Skeide (båt)|Skeide]]n var i så måte blant de største. [[Knarr]]en var et lastefartøy som var dypere og bredere og i større grad tilpasset seiling enn roing.{{Trenger referanse}}

Basert på disse bygde [[hansaen|hanseatene]] (fra 1200 e.kr.) koggene som var fyldigere og hadde større lasteevne. Koggene hadde råseil og klinkerbord akkurat som vikingskipene, men de plasserte roret i senter i stedet for på styrbord side.{{Trenger referanse}}

Etter hvert ble [[kravellbygging]] også introdusert i Nord-Europa, og denne teknikken gjorde det mulig å bygge større seilskip.{{Trenger referanse}}

===Spania og Portugal===
I senmiddelalderen vokste nye sjøfartsnasjoner frem. Portugiserne gjorde store fremskritt i navigasjon etter himmellegmene og med karavellen og den større karakken introduserte de flere master og liten dypgang. Med disse båtene kunne de utforske verden og ”fant” blant annet Amerika.{{Trenger referanse}}

Med erobringen av «den nye verden» økte transportbehovet samtidig som skipene måtte være bevæpnet. Fra det 16. århundre kom [[gallion]]en til alminnelig anvendelse i sjøfart. Gallionen var lengre og smalere enn forløperne karavellene og karakkene. Dessuten var bakkens høyde redusert for å gi mer vind i seilene og den rundede hekken ble erstattet med et akterspeil. Disse skipene ble brukt inn i det 18. århundre uten at skipsteknologien gjennomgikk banebrytende utvikling.{{Trenger referanse}}

[[Fil:Hms warrior.jpg|thumb|Det britiske skipet HMS Warrior ble bygget i jern.]]

===Industrilandene===
I 1783 ble det første dampskipet bygget av franskmannen Claude de Jouffroy d’Abbans. Frem til propellen ble introdusert på 1800-tallet ble dampskipene primært bygget som kombinerte seil og dampskip.{{Trenger referanse}}

Neste teknologiske sprang var jernskipene som senere ble til stålskip. Også her ble det først bygget kombinerte tre og jernskip før teknologien var moden nok til rene metallskip. Den britiske flåte bestilte HMS «Warrior» i [[1859]]. Fra 1870-årene begynte man å bygge rene jernskip for sivile formål.{{Trenger referanse}}

Etter annen verdenskrig etablerte [[dieselmotor]]en seg som det vanligste fremdriftsmaskineriet til fordel for dampmaskinen. Og de største fremskrittene fra den gang til i dag ligger innen navigasjon der radar og GPS har sørget for en mye bedre sikkerhet til sjøs.{{Trenger referanse}}