Redigerer Skatval (avsnitt)

== Geografi ==
{{Sitat|De som kommer hid med bil eller jernbane for første gang, for intryk af brede mægtige bygder med høit udviklet jordbruk og velstelte gårder. Merker, sagn og historie bekræfter at et stærkt og stribart folk har bod og bygget her.|[[Johan L. Fløan]] (1938)<ref>{{Kilde bok|redaktør=Pettersson, Kjell Erik|tittel=Historisk årbok nr. XVI|utgivelsesår=2007|artikkel=Stjørdalsutstillingen 1935|forfatter=Fløan, Johan L.|forlag=Historielagene i Stjørdalsbygdene|side=67–90|isbn=82-993759-8-3}}</ref>}}

Skatval er en [[halvøy]] avgrenset i nord, vest og sør av henholdsvis [[Åsenfjorden]], [[Strindfjorden]] og [[Stjørdalsfjorden]], som alle er armer av [[Trondheimsfjorden]]. Mesteparten av halvøya ligger rundt 100 [[meter over havet]]. På det meste måler sognet 11,5&nbsp;km fra nord til sør og 18&nbsp;km fra øst til vest.<ref name="Røkke 5" /> Kystlinjen rundt Skatval, ekskludert holmer og skjær, måler 18&nbsp;km.<ref name="Røkke 5" /> For å skille mellom bygda og halvøya, brukes noen ganger de, om enn noe [[poesi|poetiske]], betegnelsene Skatvalsbygda og Skatvalslandet.

Halvøya er karakteristisk for de flate jordbruksbygdene rundt Trondheimsfjorden, med et lett kupert landskap med sletter, myrer og lave åskammer. Den sørøstre delen av bygda er mer fjellendt. Naturen preges av dyrket mark og barskog, og noen steder også løvskog. Områdene Forbordsfjellet og [[Langstein]] domineres av større fjell, berghamre, åser, små innsjøer, myrer og skog. De høyeste toppene er Forbordsfjellet (590 moh.), Bjørklihaugen, Hammerbergkammen (452 moh.), Lundkneppfjellet (485 moh.), Trongsteinklimpen, Holbergene, Bukammen (510 moh.) og Skordalsvola (510 moh.).<ref name="Røkke 5" /> Det finnes i alt 23 innsjøer på tilsammen 1,4&nbsp;km², deriblant [[Buvatnet (Stjørdal)|Buvatnet]] (0,3&nbsp;km²),<ref name="Røkke 5" /> [[Liavatnet (Stjørdal)|Liavatnet]] (0,48&nbsp;km²) og deler av [[Ausetvatnet]] (1,43&nbsp;km²), som tilhører [[nedbørfelt|nedslagsfeltet]] til [[Gråelva|Mælaselva]].<ref>{{Kilde bok|url=http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/oppdragsmelding/828.pdf|tittel=Fiskebestander i Ausetvatnet, Buan-Almovatnet og Liavatnet i Gråelvavassdraget i Nord-Trøndelag, med vekt på introduksjon av kanadarøye|utgivelsesår=2004|forfatter=Berger, Hans Mack et. al.|forlag=Norsk institutt for naturforskning|utgivelsessted=Trondheim|isbn=82-426-1466-0|side=10}}</ref>

Trondheimsfjorden er dyp. Det er få øyer i fjorden, og farvannene rundt Skatval er intet unntak. Skjær noen meter ut fra land, såvel som mindre holmer, finnes det likevel. Den eneste landhevningen i fjorden utenfor Skatval som betegnes som øy, er [[Saltøya]] i Åsenfjorden. Det har hendt at Åsenfjorden har frosset om vinteren.<ref name="Røkke 5" />

Skatval kan deles inn i Midtbygda, Sørbygda, Nordbygda, Langstein og [[Vassbygda]]. Skatval utgjør også et eget [[delområde]] tilsvarende gamle Skatval kommune innen dagens Stjørdal kommune, og deles videre inn i [[grunnkrets]]ene Vinge, Vold, Vassbygda, Langstein, [[Forbord]], Alstad, Drægset, Mæhre og Auran.

=== Geologi ===
[[Fil:Vinge, Skatval.JPG|thumb|Utsikt over Vinge på Sørbygda]]
[[Fil:Midtbygda, Skatval.JPG|thumb|Parti av Midtbygda sett fra Mære (Mera)]]

Skatval byr på en svært varierende sammensetning av løsmasser, hovedsakelig fjordavsetninger, samt [[marine avsetninger]]. Det er mest lagdelte bergarter, [[skifer]], [[konglomerat (geologi)|konglomerat]] og [[sandstein]], men i Forbordsfjellet er det mye [[saussurittgabro]].<ref>Røkke 1928, s. 5</ref> Områder ved Velvang på Sørbygda består også av hovedsakelig skredmateriale.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Dahl, Rolv; Sveian, Harald; Thoresen, Morten K.|tittel=Nord-Trøndelag og Fosen – geologi og landskap|forlag=Norges geologiske undersøkelse|utgivelsesår=1997|isbn=82-7385-170-2|side=53}}</ref> På Nordbygda kan man finne mindre [[morene]]r. og marine avsetninger og lignende. Skatval lå nemlig i tidligere tider for det meste under vann, og bare mindre deler av bygda stakk opp fra vannflaten. Strandlinjen på det høyeste oppe ved Forbord, ved foten av Forbordsfjellet.

=== Fauna ===
Bygda har et variert dyre- og planteliv, og spenner seg alt fra virvelløse dyr i saltvann til fuglelivet.

'''Entomologi.''' Insektene trives på de sydvendte skråningene og tørre bergknausene på Skatval, og huser flere sjeldenheter. Mange sommerfuglarter har sin nordgrense i Nord-Trøndelag, og mange av dem kommer ikke lengre nord enn til Stjørdal og Skatval.

'''Fisker.''' I fjordene rundt Skatval har alltid fisken vært en ressurs som man har utnyttet godt, da særlig i Stjørdalsfjorden der både skatvalsbygger, stjørdalinger og malvikinger fisket. Svømming var i tidligere tider en ikke så altfor utbredt ferdighet blant de lokale fiskerne, og mange endte sitt liv ute på fjorden. De vanligste torskefiskene i Stjørdalsfjorden er [[torsk]], [[hvitting]], [[hyse]] og [[sei]]. Ellers finnes [[sjøørret]], [[sild]] og [[makrell]]. Ferskvannsfisk av nevneverdig størrelse finne i form av ørret i Buvatnet og Ausetvatnet.

'''Ornitologi.''' Fuglelivet er svært variert, og kan blant annet by på [[ærfugl]] og flere typer ender, deriblant [[stokkand]] og [[siland]]. De fleste endene som hekker på Skatval, drar når vinteren kommer. Den overvintrende bestanden ligger vanligvis på noen få hundre individer. Den eneste vadefuglen som regelmessig overvintrer i Stjørdal er [[fjæreplytt]], og overvintringen skjer på Skatval.

'''Øvrig zoologi.''' [[Elg]]en og [[rådyr]]et lever tallrikt rundt om i bygda, og ved hver jaktsesong felles det en del dyr. De siste tiårene har også [[hjort]] blitt en naturlig part av faunaen. Av [[Rovpattedyr|rovdyr]] finnes først og fremst [[rødrev]] i lavlandet og [[jerv]] i fjellet. [[Gaupe]] påtreffes både i bygda og på fjellet.

=== Flora ===
[[Fil:Sedum rupestre3.jpg|thumb|Broddbergknapp er svært utbredt på Skatval, og den er også Stjørdals kommuneblomst]]

'''Kystplanter.''' Noen av disse artene tåler, globalt sett, lite kulde, mens andre overlever ekstremt kalde temperaturer og en masse vind. Noen slike kystplanter har også funnet veien inn Trondheimsfjorden, og et fåtall er å observere på Skatval. [[Junkerbregne]]n har funnet et passende levemiljø ved Hollan, mens [[myske]] vokser på flere lokaliteter på Skatval og i Hegra.<ref name="Bjørgen">{{Kilde bok|forfatter=Bjørgen, Tor|artikkel=Vegetasjon og vegetasjonstyper|redaktør=Vinge, Olav|tittel=Skatval. Vår historiske arv|bind=4|forlag=Skatval Historielag|utgivelsesår=2005|side=46–62|isbn=82-995735-6-4}}</ref>

'''Delvis sjeldne arter.''' [[Knollerteknapp]] vokser på begrensede steder på Skatval. Skatval er da sammen med [[Leka]] de eneste stedene nord for [[Dovre]] der denne planten vokser. Den er lettest å finne i og ved berghauger i området Forbord–Tiller. En mulig forklaring på hvorfor knollerteknapp vokser langs gamle ferdselsveier, som dette området er et eksempel på, er at omreisende handelsfolk hadde den spiselige knollen som niste, og også plantet noen langs veien. Sopparten [[vårfagerhatt]] vokser på Skatval, som én av fem lokaliteter nord for Dovre, de andre fire sør på Innherred.<ref name="Bjørgen" />

'''Strandplanter.''' Strandplantene hører nært sammen med kystplantene og miljøet rundt sjøvann. [[Bukkebeinurt]], en meget spesiell urt som det lukter bukk av, vokser i et isolert område i strandområdet Auran–Fiskvik–Bremset.<ref name="Bjørgen" />

'''Varmekjær flora.''' På Saltøya, Vikan, Velvang, Holbergene og Hjellbergene, hvor det er godt med sollys om sommeren, vokser det store mengder varmekjære planter. [[Alm]] og [[hassel]] vokser over hele bygda, og [[trollhegg]] trives godt ved Bremset. [[Rognasal]] og [[Bergasal|sølvasal]] er to sjeldne arter som helst vokser på Hegge, Bremset, Fiskvik og Saltøya. På Saltøya vokser bare sølvasal av de to.<ref name="Bjørgen" />

[[Broddbergknapp]] er vedtatt som Stjørdals kommuneblomst, og er svært vanlig på Skatval.<ref>{{Kilde www|url=https://www.stjordal.kommune.no/MerOm/kommuneblomsten/Sider/default.aspx|tittel=Kommuneblomst|dato=7. januar 2011|besøksdato=11. februar 2013|utgiver=Stjørdal kommune|arkiv-dato=2011-09-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110917033023/https://www.stjordal.kommune.no/MerOm/kommuneblomsten/Sider/default.aspx|url-status=død}}</ref> Broddbergknapp trives godt, og forekommer vanlig, på åpen grus eller hellemark.<ref>{{Kilde www|url=http://www.kristvi.net/flora/B/broddbergknapp.htm|tittel=Broddbergknapp|forfatter=Vigander, Kristin|besøksdato=11. februar 2013}}</ref>