Redigerer Skaldskaparmål (avsnitt)

== Om  Skaldskaparmál ==
Skaldskaparmál er utformet som en gjennomgang av de mange omskrivninger – ''[[kjenning]]er'' og ''heitir'' – som [[skaldekvad]]ene benytter. I forhold til ''Gylfaginning'' er ''Skaldskaparmál'' noe løsere i komposisjonen. Innledningsvis er teksten preget av dialoger: En mann ved navn Æge eller Hler drar til [[Åsgard]], får benk ved siden av gudene og kommer i samtale med skaldeguden [[Brage]] om skaldespråket. Opprinnelsen til et antall kjenninger blir gitt, og Brage oppgir en systematisk liste av kjenninger for ulike folk, steder og gjenstander. Brage går deretter over til å diskutere det poetiske språket i detalj, spesielt heiti, sammenhengen med poetiske ord som ikke er omskrivninger, eksempelvis ganger istedenfor hest, og igjen systematiserer han disse. På denne måten beskriver Snorre en [[poetikk]], en tidlig form for poetisk ordliste.

Lengre ut i fortellingen oppgir Snorre samtaleformen, tar ordet selv og forteller generelt om gudene som for eksempel [[Tor]]s kamp mot [[Rungne]] og strevsomme ferd til jotnen [[Geirrød]]. Især har [[gull]] mange navn og for å forklare dem må det fortelles tilsvarende mange historier. Gudinnen [[Siv (mytologi)|Sivs]] hår er av gull, og grunnen er at [[Loke]] klippet håret av henne og hun fikk hår av gull som erstatning. Grunnen til at gull også heter «Frodes mel» blir gjengitt i ''[[Grottesangen]]'', kvadet om den gullgale kongen som kom galt av sted da han ikke fikk nok. For å forklare bakgrunnen for kjenningen «Rolf Krakes såkorn» fortelles historien om da [[Rolf Krake]] flyktet for den svenske kongen [[Adils]] og strødde gull etter seg som såkorn for at svenskekongen og mennenes hans skulle stoppe opp, og slik slapp Rolf Krake unna forfølgernes sine.