Redigerer Sjøkrigen i Vänern (avsnitt)

==Den svenske Vänern-flotiljen==
I mellomtiden ble en svensk flotilje rustet i byene [[Kristinehamn]] og [[Karlstad]] på den värmlandske siden av Vänern med fire armerte skuter med åtte stykker hver og fem større båter med to kanoner hver bemannet med soldater fra [[Eda]] skanse. Kapteinene Sterne og Wertelau kommanderte 200 mann for den svenske Vänern-flotiljen.

23. august 1676 vist flere svenske fartøyer seg utenfor havnen ved Vänersborg som bestod av en pinasse, en stor skute og 9-10 mindre fartøyer etter diverse opplysninger. Oberst Huitfeldt sammen med flere offiserer inkludert kaptein Skou gikk under seil med om lag 300 mann på flere armerte fartøyer samt de tre skjærbåter som også kalles galeier den neste dagen bare for å se svenskene flykte vekk ut i sjøen. Uten av stand til å ta igjen svenskene vendte flotiljen seg mot stranden lenger øst der det var utbygget tre mindre skanser på den västergötlandske siden av Vänern.

De norske tropper gikk på land under skarp beskytning og mistet 2 døde, men fordrevet svenskene, ødela skansene, to gårder og flere hytter samt erobret 4 mindre jernkanoner ved 25. august. Prammerne som var benyttet under angrepet, var bestykket med to stykker hver på 8-punds og 6-punds kaliber.

Da ordren om tilbaketrekningen kom til Vänersborg måtte de norske troppene ødelegge alle festningsverkene og satt byen i brann utenom kirken som ble latt i fred. Samme skjebne fikk deres armerte fartøyene. Svenskene under ly av dette gikk til angrep fra over Göta-elven i håp om å forhindret nordmennenes arbeid og påført disse tap.

Om ettermiddag kl. 16 den 10. september rykket svenskene på flere skjærbåter over elven mot havnen. Men de norske tropper dekket seg bak buskene og gikk til et overraskende angrep at svenskene ble slått tilbake fra stranden med et tap på tretti drepte og fangne. En skjærbåt ble erobret, trolig ødelagt kort etterpå.