Redigerer Sjøhusene på Krossøy (avsnitt)

==Krossøybøndene og båthavna==
Båthavna og sjøhusene var en viktig arbeidsplass for bøndene på Krossøy.

Innmarka på Krossøy ligger samlet midt på øya, som utgjør en [[matrikkelgård]], med fire bruksenheter. De fire brukene var alle omtrent like store, og ble drevet av fire familier, eller husstander. De hadde alle 3-4 kuer, noen sauer, de dyrket et par mål poteter og tilsvarende areal korn. Et av brukene hadde også hest. Båter hadde de og, to-tre båter av forskjellig størrelse. Båtene var nødvendige til fiske såvel som til transport av varer og folk.

Krossøy ligger i et [[lynghei]]landskap. Det var ikke skog på øya, sauene kunne til dels gå ute hele vinteren. Brensel skaffet en seg ved å skjære [[torv]] på ei øy litt lenger unna, og brenselet måtte transporteres til gårds i båt. Trematerialer måtte også skaffes, ikke bare til husbygging, men til all slags vedlikehold. Det var nær kontakt mellom fiskerbøndene på Krossøy og fjordbønder i Masfjorden. Fra Masfjorden skaffet de trematerialer av alle slag, sauene ble transportert dit for å beite på fjellet om sommeren. Også familierelasjoner ble etablert.

Ved sjøen, nedenfor innmarka, lå havna. En veldig god havn var det ikke, men et lite skjær ga litt ly mot draget fra [[Fensfjorden]] rett utenfor.

Omkring 1960 fikk folket på Krossøy ny og større havn på sørvestsiden av øya. Denne havna var basert på [[molo]]. Hit var det litt lenger vei fra hus til båt, men det var kortere båttur til skole og butikk. På 1990-tallet fikk Krossøy også bilvei; den ble bygd fra øy til øy utover.