Redigerer Sjøbod (avsnitt)

==Kjøpmannens pakkhus==
Sjøboder i byene tilhørte byens kjøpmenn og gikk ofte under navnet ''pakkhus'' eller ''pakkbod''. Deres viktigste funksjon var varelager. Pakkhus er større bygninger, med to eller flere etasjer.

Særlig karakteristiske havnemiljøer dannet de store sjøbodene i [[Skuteviksboder|Skuteviken]] og [[Sandviksboder|Sandviken]] i Bergen, rundt Vågen i [[Stavanger]] og omkring indre elvehavn i [[Trondheim]].

Tilreisende arbeidskraft ble ofte innlosjert i sjøbodene i sesongen. Det kunne gjelde fiskere, men også fiskearbeidere til klippfiskproduksjon. 

Ved siden av å tjene til lagerformål kan sjøboder også romme [[håndverk]] eller industri (særlig fiskeindustri). De første [[hermetikk]]fabrikkene i Stavanger hadde tilhold i sjøboder.<ref name="kystsamfunnet">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Kystsamfunnets materielle kultur | isbn = 8212004465 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norges forskningsråd, Kultur og samfunn | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061204112 | side = }}</ref> 

=== Sjøboder i Stavanger ===
I Stavanger ble sjøbodene gjerne kalt ''sjøhus'' og rekken av sjøhusgavler i havneområdet i lang tid et dominerende trekk ved byen. Den tiden da mesteparten av ferdselen til og fra byen gikk med båt var rekken av sjøboder også byens fasade, og her foregikk en stor del av byens økonomiske aktivitet. Bak sjøbodene lå bolighus og ovenfor der igjen terrassehager på rekke opp fra sjøen. Tidlig på 1800-tallet var det omkring 120 store sjøboder i Stavanger, halvparten av dem var oppført etter 1750. De fleste hadde to etasjer og noen hadde tre. En tredjedel hadde bolig integrert i bakre del mot gaten eller i sjøhusets overetasje. 

Etter hvert ble [[bindingsverk]] den vanligste konstruksjonen i Stavanger og ble helt dominerende på 1800-tallet. Bindingsverk var en relativt ny byggemåte i Norge sammenlignet med grindverk og lafting. Trolig ble byggemetoden innført fra Tyskland, Danmark og kanskje England på slutten av middelalderen og fikk betydning i Stavanger ut på 1700-tallet. Trolig ble de store sjøhusene før den tid laftet, mens naust og små, enkle sjøhus trolig var i grindverk. Skagen 16 (Sjøhuset Skagen) er et få bygg med rester av lafteverk, det har en kjerne av laft i to etasjer og er utvidet med bindingsverk. Oppføring av sjøhus i Stavanger svinget i takt med omfanget av sildefisket.<ref name="kystsamfunnet" />

På strandsiden i Stavanger lå det flere sjøboder med langsiden mot sjøen og disse hadde vindehus på taket. Ved det store [[sild]]efisket på 1800-tallet var det behov for lokaler til salting og det ble reist mange sjøboder blant annet i [[Stavanger]]. Slike sjøboder ble ofte kalt ''saltbuer'' etter bruken. Sjøboder kunne som naustene være lagerplass for fiskeutstyr, tauverk, seil og annen utrustning til båter. En del håndverkere med tilknytning til sjøfart og fiskeri, for eksempel seilmakere og [[bøkker]]e, hadde gjerne sin virksomhet i sjøboder.  De første [[hermetikk]]fabrikkene i Stavanger hadde også tilhold i sjøboder.<ref name="kystsamfunnet">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Kystsamfunnets materielle kultur | isbn = 8212004465 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norges forskningsråd, Kultur og samfunn | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061204112 | side = }}</ref>

=== Bryggene i Trondheim ===
[[Fil:Trheim brygger vNidelva vest 4.jpg|thumb|Sjøhusmiljø i Trondheim. Store sjøboder, opprinnelige til lagerformål, ved Elvehavna i Trondheim, mellom [[Kjøpmannsgata (Trondheim)|Kjøpmannsgata]] og [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]]. I dag er disse bygningene blitt kulturminner. {{Byline|Karl Ragnar Gjertsen}} ]]
Trondheim er den byen i Norge som har størst antall bevarte sjøboder i sammenhengende miljø. Byens Indre havn ved Nidelva sør for Bakke bru har sammenhengende rekke av sjøboder. På motsatt side av elva er det også en sammmenhengende husrekke, noen eldre sjøboder, andre nye leilighets- eller kontorbygg. Også i Fjorgata er en rekke sjøboder, men de har ikke samme alder, og er i større grad ombygd.

De fleste sjøbodene i Trondheim er laftet.

Sjøbodene i Trondheim omtales som ''brygger''.