Redigerer Sira-Kvina Kraftselskap (avsnitt)

== Utbyggingsfasen ==
Full utnyttelse av de to vassdragene ville gi en samlet årsproduksjon på ca. 6 TWh. Selv om strømforbruket økte kraftig i disse årene, var det blant eierne ikke umiddelbart behov for så store kraftmengder. Man besluttet derfor at en trinnvis utbygging ville være det beste. I tillegg var det enklere å planlegge og bygge ut et så stort anlegg i flere etapper.

==== Kvina utnyttes i Tonstad kraftverk (1963 - 68) ====
1. byggetrinn startet på Tonstad. Her skulle de to vassdragene føres sammen ned til Tonstad kraftverk, men i første omgang valgte man å konsentrere seg om overføring og regulering i Kvinavassdraget. I kraftstasjonen ble det installert to aggregater, hver på 160 MW. Aggregatene var da Norges største. Øverst i vassdraget ble regulering foretatt i Roskreppfjorden. Lenger nede ble det bygget en dam ved [[Nesjen]]. Inntaksmagasin ble etablert i Homstølvatn. Aggregatene ble satt i drift våren og sommeren 1968, og 1. oktober ble kraftverket offisielt åpnet.

==== Sira til Tonstad og kraftverk i Åna-Sira (1968 - 71) ====
2. byggetrinn fortsatte umiddelbart med utbygging av Sirasiden for å føre vann fra dette vassdraget ned til Tonstad. Tjørhomvatn og Ousdalsvatn ble regulert i samme høyde som Homstølvatn, og en 18 km lang tunnel ble bygget ned til Josdal hvor den ble ført sammen med tunnelen fra Kvinasiden. Ovenfor Tjørhomvatn ble magasin Gravatn etablert ved en regulering av Valevatn og Gravatn og overføring fra Skreå-feltet.

I 1971 ble to nye aggregater satt i drift i Tonstad kraftverk. Samlet effekt var nå på 640 MW. Med en årlig kraftproduksjon på 3,8 TWh var dette Norges største kraftverk. Samtidig ble det bygget kraftverk i Åna-Sira helt ute ved kysten. I kraftverket ble det montert to aggregater hver på 50 MW for å utnytte fallet på 48 meter fra inntaksmagasinet i Lundevatn og Sirdalsvatn. Det ble også gjort plass til ytterligere et aggregat.

==== To nye kraftverk (1971 - 74) ====
3. byggetrinn omfattet ytterligere et kraftverk i hvert av vassdragene. På Sira-siden ble fallet mellom magasin Gravatn og inntaket til Tonstad utnyttet ved bygging av Tjørhom kraftverk. Dette var driftsklart i 1973. Et år senere startet produksjonen i Solhom kraftverk som ligger ved dam Nesjen og utnytter fallet på 215 meter fra Kvifjorden til Homstølvatn.

==== Øverst i Sira (1974 - 79) ====
4. byggetrinn fortsatte på Sira-siden. Øverst i vassdraget startet arbeidet med dam Svartevatn i 1972. Steinfyllingsdammen med en høyde på 130 meter stod ferdig fire år senere og er den største dammen i hele anlegget. Bak dammen ligger magasin Svartevatn, 900 meter over havet. Lokaltilsiget er en tredjedel av magasinkapasiteten, og for å utnytte det store magasinet best mulig, ble Duge kraftverk bygget med reversible pumpeturbiner. I perioder med god magasinkapasitet, stort tilsig og lave priser blir vann pumpet tilbake i magasinet for å lagres til perioder med f.eks høyere pris. Duge kraftverk stod ferdig i 1979.

==== De to siste kraftverkene (1979 - 83) ====
5. byggetrinn fullførte utbyggingen med to kraftverk i Kvinavassdraget og regulering av Øyarvatn. Helt øverst ble Roskrepp kraftverk satt i drift i 1979 for å utnytte fallet mellom Roskreppfjorden og Øyarvatn. To år senere startet produksjonen i Kvinen kraftverk, som utnytter fallet lenger nede mellom Øyarvatn og Kvifjorden. I 1983 ble Hunnevatn pumpestasjon (2MW) satt i drift for å overføre vann fra øvre del av Dirdalsvassdraget til magasin Gravatn. En midlertidig overføring fra Bratteliåna (Ulla-Førre) var i drift fra 1978 til 1985.

==== Utvidelser (1985 - 92) ====
6. byggetrinn avsluttet utbyggingen med utvidelse i to stasjoner og bygging av ny driftssentral på Tonstad. I 1985 startet arbeidet på Tonstad for å sette i drift et femte aggregat. Det ble bygget ny trykksjakt og ny stasjonshall til aggregatet på 320 MW, som da var landets største. På dagen 25 år etter at Sira-Kvina kraftselskap ble stiftet ble stasjonen med det nye aggregatet offisielt åpnet 4. oktober 1988. Investeringen i nytt aggregat ble gjort for blant annet å kunne levere mer effekt og redusere flomtap. Med større effekt kan strømmen produseres mer konsentrert i perioder med stort behov og god pris. Dette var også begrunnelsen da Åna-Sira kraftverk et år senere ble utvidet med et tredje aggregat. Ny driftssentral stod ferdig på Tonstad i 1992.

==== Utvidelse (2010) ====
Høsten 2010 ble Øksendalsoverføringen tatt i bruk. Dette er en 6 km lang tunnel som samler vann fra tre bekkeinntak i heieområdet mellom Ovedal og Øksendal. Vannet ledes inn i tilløpstunneler til Tonstad kraftverk og utnyttes der.